KYSTPARTIET - SELVFØLGELIG

Historien er ikke Ringenes Herre, bare med dårligere effekter.
Historien handler om ting som faktisk har skjedd, i virkelighetens verden.

Max Manus var virkelig, selv om Ringenes Herre var best på kino.
Og historien om Norge etter Max Manus og motstandskampen, handler i grove trekk om olje og oljemafia.

Oljeblogger numero uno er og blir Helge Samuelsen, fra Tou i Rogaland.
Valget nermer seg nå, og jeg anbefaler denne )))

Jeg har sjøl forhåndsstemt.
Kystpartiet, selvfølgelig.

(Noe annet skulle sannelig ha tatt seg ut)

Jeg stemmer ikke på hva-som-helst.
Eller hvem-som-helst.

Og den rød-grønne gjengen vi har nå, er mest komiske, heller enn irriterende.
Var det forresten ikke de derre som demonstrerte mot seg sjøl?

Glem ikke det skamløse datalagringsdirektivet, når du står der i lokalet.
Å tenke selv kan være brysomt og lite ønskelig i en travel hverdag.
Å overlate denslags til autoriteter kan ofte fremstå som en fristende løsning.
(Det føles så bra)

Tenk da på det at akkurat den samme elite og lederskap, som synes at anonym blogging er en vederstyggelighet, også samtidig finner det totalt irrelevant å innføre åpenhet omkring hvem som innad i landets administrasjon og ledelse er medlemmer i de mange hemmelige losjer og gutteklubber.

Disse gutteklubbene skjenker aldri en tanke til at de sjøl en dag skal bli gamle.
Denne forakten for alderdom er særegen for vår sekulære shoppekultur.
Mammonkulturen.
Høirekulturen.

Jeg finner nok fortsatt stor glede i å vifte med sosialistfana foran det ytre høire.
Du vet: disse som mener at Nixon var altfor venstrevridd, og ellers er helt på jordet i det aller meste av politikk-og-samfunnsdebatt.
Men jeg er nok likevel bare en verdikonservativ proteksjonist, som mener at små land må ivareta sine egne interesser, fordi ingen andre land gjør det.

Thomas Hylland Eriksen (orginalen sjøl eller en av hans tallrike kopier) vil gjerne se intellektuell sjølpisking blandt oss norske heterofile kvite arbeidende og lovlydige menn.
That will be the day...

Kast en epleskront på Thomas (ikke han homofile...) og stem på Kystpartiet.

Stem Kystpartiet.

Selvfølgelig :D

VI KASTER LOSS OG HEISER FLAGGET

Og som tidligere nevnt så skal vi jo helst ikke stole blindt og ukritisk på all den info som så raust blir tildelt oss fra kloke-og-finefolket; og som da av ulike årsaker innpakkes i en vitenskapelig aura.

Eksempelvis: Vitenskapsfolka skulle finne ut hvilket dyr på jorda som var klokest, og fant derfor fram hunden og apekatten.

Feil nummer en: Mange andre dyr enn "de to store" kan være de klokeste.

Og undersøkelsene ble videre utformet med fordel for det dyret som liknet aller mest på oss sjøl, for apen har jo hender og ellers en kropp som minner meg mye om menneskets; her er feil nummer to.

En hund kan jo vanskelig stable kasser oppå hverandre, som et eksempel.

Senere vitenskapelige undersøkelser, som da ble mye mer rettferdig utformet, har siden vist oss at apen slett ikke var intellektuelt overlegen hunden, som det tidligere ble "vitenskapelig bevist" at apen var i de første forsøkene.
De to dyrene var bare svært forskjellige, med ulike styrker og svakheter.

Men men; sånn` va det )))

Og at hele kloke-og-finefolket jo anbefaler oljeboring sterkt i våre fiskefelter i nordnorge, og jo hevder med stor "faglig tyngde" at litt olje slett ikke er så veldig farlig for fisket der, ja, nesten bare setter en liten spiss på smaken; det er jo altså da ikke nødvendigvis det samme som at oljeboring i fiskefeltene de facto er ufarlig for fisket der.

Tenk sjøl.
Og les heller ikke for mye på valgautomatene i avisene.
Valgautomatene har en hensikt for eierne sine, i å føre deg til bestemte konklusjoner.

Og husk at valget i September allerede er avgjordt.
En krampeaktig innsats av valgflesk og populistisk hornmusikk, kan ikke endre på mye nå.

(Valgflesk og populistisk hornmusikk i fire år derimot...)

Vi kaster loss; vi har slubberter å kjølhale.

Aye )))

PLIKTEN KALLER: HØRER DU TROMPETEN?

Göran Rosenberg er en av Sveriges mest kjente skribenter.
Rosenberg har bakgrunn i fra den svenske ml-bevegelsen på 1970-tallet (han jobbet i tidsskriftet Clarté) og han har senere arbeidet som både journalist og fjernsynsreporter.
På 1990-tallet var han redaktør for tidsskriftet Moderne Tider.
Han har hatt sitt eget debattprogram på TV4, «Rosenberg» og har utgitt en rekke bøker.

Og han skrev boka «Plikten, profiten och konsten att vara människa».

Boka kan enten bare leses som en middelaldrende manns verdikonservative og Kystpartiaktige bekymringer for land og folk, eller den kan leses som et kampskrift mot nyliberalismens ekspansjon i det svenske samfunnet; som er to sider av samme sak, spør du meg.

I Sverige ble boka en bestselger, og førte til mye debatt, for svenskene er skandinavias politisk modne borgere.

- For å opprettholde samfunnet over lang tid, må vi gjøre ting som ikke er til nytte for oss selv. Vi snakker om vårt samfunn som om det er fullstendig profittdrevet. Men disse forestillingene ser bort fra i hvor stor grad vårt samfunn baserer seg på forpliktelser, sa Göran Rosenberg til Klassekampen allerede i 2004.

Rosenberg mener bestemt at pliktfølelsen er unik for mennesket, fordi vi i motsetning til andre vesener på jorda kan forestille oss et liv etter døden; og dermed oppstår evnen til å handle for å bevare noe som strekker seg ut over ens eget liv.

- Jeg hører nå oftere og oftere at vi ikke lenger behøver plikter. Det mennesket før gjorde av plikt, kan hun i dag gjøre av egeninteresse. Disse tankene har sine røtter i Adam Smiths «usynlige hånd». Etter Reagan og Thatcher har den usynlige hånden igjen blitt synlig. Nå er det igjen mulig å hevde at egeninteressen må befris fra sine sosiale og politiske lenker, sa han.

Rosenberg mener det er viktig ikke å la områder som drives av pliktfølelse bli overtatt av profittdrevne selskaper.

Hans synspunkter har en viss aktualitet i den norske debatten om pensjonsreformen, der det fra mange hold hevdes at de eldre karrer til seg, på bekostning av de yngre.

- Det viktigste for en virksomhet som drives av plikt er at den overskrider vår individuelle livshorisont. Det er en virksomhet som motiveres av vår avhengighet av andre mennesker, ikke bare her og nå, men over flere generasjoner. Pliktdrevne virksomheter kjennetegnes av at de er fordringer fra dem som ennå ikke er født på dem som etter hvert skal dø, sa han, og viste deretter til foreldreansvaret som et opplagt og tydelig eksempel på noe som er basert på forpliktelser.

- Det store selvbedraget er å betrakte oppdragelsen av barn som et produkt på markedet. Virkeliggjøringen av denne tanken har i løpet av kort tid gitt Sverige fem profittdrevne skolekonserner og skjerpet konkurranse mellom skoler som alle forsøker å øke sitt elevantall for å maksimere inntektene. Skoler må tære på den akkumulerte kapitalen av kunnskaper og vurderinger som bare kan forrente seg fra en generasjon til en annen. I det ligger selvbedraget, sa Rosenberg.

Det samme gjelder helsesektoren.

- Vi kommer ikke unna at vi er avhengige av andre. Menneskene pleier sine syke og svake fordi det menneskelige samfunnet ikke er mulig uten slike vilkårsløse forpliktelser, sa han.

Göran Rosenberg er videre kritisk til at det legges stadig mer og mer vekt på ymse rettigheter, i stedet for forpliktelser.

- En rettighet er selvfølgelig ikke mer verdt enn forpliktelsen den bygger på. En rettighet som ingen er forpliktet til å respektere er ingenting verdt. Det er derfor vår sivilisasjon bygger på ti bud, og ikke på ti rettigheter, påpeker skribenten.

Han mener at det er tydelig at mer og mer langtgående rettigheter tilskrives enkeltindividene, av mer og mer fjerne institusjoner, som ikke har noen formell forpliktelse eller praktisk mulighet til å respektere dem.

- At dette i ord tar form av de opplyste prinsippers kamp mot uopplyste tradisjoner, hindrer ikke at de som gjør det risikerer å svekke bånd og forpliktelser mellom mennesker som er forutsetningen for at en forpliktelse - og dermed en rettighet - skal respekteres.

Göran Rosenberg nevner blant annet barns rettigheter som nå er fastlagt i en spesiell FN-konvensjon.

- Det er mulig man kan si at barn på denne måten har rettigheter, men det er i så fall rettigheter som et barn hverken kan formulere eller kreve. I FNs barnekonvensjon finnes knapt ordet plikt, heller ikke forpliktelse. Konvensjoner kan i prinsippet gi barn alle verdens rettigheter, men de kan ikke like lett produsere de forpliktelsene som er forutsetningen for hvert barns oppvekst og beskyttelse, sier han.

Göran Rosenberg mener det moderne mennesket - «det nye mennesket» - i stor grad ikke er bevisst at det er en del av et større kollektiv, som har basert seg på gjensidige forpliktelser gjennom årtusener.

- Dette mennesket sprer seg sakte i oss alle. Et menneske som ikke lenger ser en forbindelse mellom hvem hun er som individ og hvem hun er i samfunnet, mellom sin frihet og sin avhengighet. Men jeg tror ikke et slikt individ er mulig, ikke i lengden. Ikke som annet enn et symptom og overgangsfenomen. Vi kan bare leve slik hvis vi snylter på en gammel samfunnsorden, som dermed står i fare for å gå under.

Han mener også voksenverdenen har abdisert, og overlatt barneoppdragelsen til mediene.

Vi ser konturene av et samfunn der de tradisjonelle verdiene ikke blir overført til neste generasjon, hevder han.

- Dette ble vel også sagt da 68-generasjonen kom på banen? (Klassekampen spør)

- Jo, kanskje. Men det var ingen som tvilte på at man var en del av samfunnet. I dag ser vi derimot en utvikling der individet ikke lenger ser seg selv som en del av noe større. Det er det første individet som ikke ser seg selv som en samfunnsborger, men som et produkt av seg selv. Troen på at man alltid kan begynne på nytt, at man alltid får en ny sjanse, er fullstendig urealistisk. Det at vi skal kunne leve i kontinuerlig usikkerhet er «bullshit». Den vanskelige oppgaven vi står overfor derfor er å binde sammen det mest ensomme av individer med det mest flyktige av samfunn. Lykkes vi ikke med det, vil det skje en avmodernisering av samfunnet, en tribalisering, en moderne middelalder, sa Göran Rosenberg.

Göran Rosenberg fikk det jammen sagt.

.

DJEVELENS ADVOKAT

I dagens Vårt Land går Inge Lønning ut og etterlyser djevelens advokat i norsk politikk; og da er det ikke vår ridder av comme il faut Tor Erling Staff han snakker om.
Min gamle lærer på markedsføringslinja sa også noe liknende som Lønning; noe om at "der alle tenkte likt, var der ingen som tenkte mye" eller noe sånt.

Inge Lønning tar for seg bioteknologiloven, konservativ som han er, men de problemene som er knyttet opp til sjølbekreftende beslutningsprosesser i samfunnet, er vel så sterke hva angår nasjonaløkonomi og proteksjonisme Vs. globalisering og frihandel; nå med både superdepresjonen og røverøkonomien friskt i erindringen.

Norge trenger motkrefter, som ikke er med i elglaget, og dunker hinannen kameratslig i ryggen.

Norge trenger Kystpartiet.

...

ASYLPOLITIKKEN

Okei.

Så får jeg vel berøre den forbannede norske asylpolitikken da, vel vitende om at både PK-flagellanter og brunbarkede rasister kommer til å ødelegge debatten på no time.

Vil mine fordommer slå til? Gode odds for det.

Norge er bundet av internasjonale avtaler om asylsøking, som er underskrevet av regjeringen.

Avtalene kan selvsagt sies opp, men er altså bindende i skrivende stund.

Finland har underskrevet akkurat de samme avtalene som Norge.

Avtalene går ut på at når noen tar seg til landet, og sier "asyl", så skal disse menneskene beskyttes i mot voldelig forfølgelse, og en asylsøknad skal så behandles.

Asylsøkerne har også rett til å anke, ett (ikke femti) avslag.

Fri og uendelig rettshjelp er ikke omfattet av internasjonale avtaler.

Fri og uendelig retthjelp er noe som de norske myndigheter etter eget valg gir alle asylsøkere, og Finland gjør det ikke.

Norske advokater gjør gode penger på dette.

Å tildele alle asylsøkere norsk gjennomsnittlig levestandard, med alle bekvemmeligheter, er heller ikke noe som de internasjonale avtalene binder oss opp til; også dette er noe våre myndigheter tar ett selvstendig valg i forhold til, og Finland gir ikke asylsøkere den samme romslige sosialhjelp som statsborgere.

Er det mest behagelig å legge "skylda" for regjeringens egne innenrikspolitiske valg på internasjonale avtaler?

Ikke minst i disse valgtider?

Man kan undres...

Ord som intellektuell uredelighet er nærliggende.

Det kan neppe skjules at virkelig mange asylsøkere ikke skal ha oppholdstillatelse.

Disse har vi ingen forpliktelse til å beholde i landet vårt, iallefall ikke hva de mye trompetèrte internasjonale avtalene angår.

Mange "asylsøkere" oppgir videre feil identitet, eller ingen identitet.

Da vet vi ikke hvor vi skal sende dem.

Mange "asylsøkere" kommer dessuten igjen og igjen og igjen og igjen til Norge, og hver eneste gang vil søknaden kjøres gjennom den samme norske asylindustrien, med evige ankesaker i rettsystemet, noe altså vi ikke er bundet til av avtalene.

Finland gir ingen asylsøkere en ny runde dersom de er avvist den første gangen.

Finland og Norge har underskrevet akkurat de samme avtalene, det er praksisen som er forskjellig.

I Finland blir ankesakene avgjordt raskt og effektivt, av de samme folka som behandlet den første søknaden, og dette er ikke i strid med inngåtte avtaler.

Har asylindustriens advokater mindre lobbykraft i Finland?

Man kan undres ja...

Det er lister i UD over hvem disse "gjengangerne" er, og de er ofte drugdealere og andre typer kriminelle.

Men datatilsynet mener at listene ikke skal kunne brukes i vurderingen av asylsøknadene.

Også når noen er her for femte gang, med nytt pass og nytt navn, og en dom i baggasjen.

Asylindustrien er svært mektig; som kan opprettholde ett sånt vanstyre.

Mot flertallets vilje, og nesten uten politisk debatt.

På sikt vil dette vanstyret bringe bygdeorginalene i FRP til makten, frykter jeg.

Og asylindustrien er således Fremskrittspartiets nyttige idioter.

Man kan trygt si at asylindustrien ber om juling.

Og FRP har jo Martin Schanche. Jadda.

Ohoi mi-lads: La rallingen begynne.

DYREPLAGERI

***

Polarforskeren Odd F. Lindberg fikk virkelig føle vreden da han sa sannheten om dyreplageri i Norge.
Men han tier fortsatt ikke.

Det vil ikke bli feil å si at han går Miss Monsen en høg gang hva ytringsfrihet angår.

Jaja mensann, sånn`va dèt.

***

VÅRT LAND + TWINGLY = SANT

Vårt Land har koblet seg opp mot twingly.
Kinky.

Dette gjør selvsagt Vårt Land mer interessant å lenke til i bloggingen.
For let`s face it: Vi spør alle whats in it for me?

Vi er alle horer, noen verre enn andre, men jomfruer er mangelvare.
Hvorfor ikke prøve noe nytt?

SEMIKORRUPSJON

La meg presentere (trompeter pauker og basuner) nyordet "semikorrupsjon" (cymbaler)

Halvkorrupsjon klinger liksom ikke like musikalsk i øret, og vi som jobber i helsevesenet kalles jo fortsatt for semiproffesjoner av lønningspolitiske og kjønnspolitiske grunner.

Så semikorrupsjon skal det heretter bli; brukt som nyord altså; for selve praksisen har jeg lite annet enn forakt til overs for; og de mektige menn som driver på med dette skal nok få sin rettmessige straff i det hinsidige, der de siste skal bli de første og motsatt.

Og Jesus prylte kremmerne og ågerkarlene ut av tempelplassen.
Og farisèerne hyllet Høire og Fremskrittspartiet.
Den gangen, som de fortsatt gjør i dag.

PLUTOKRATI

Hver eneste høst så diskuterer skvaldreklassen hvor mye penger det er forsvarlig å slippe løs blant norske kommuner og borgere denne gangen.

Skinndebatten dreier seg om noen usle milliarder, opp eller ned, og samtidig kan private kredittgivere øke utlånene sine med ymse titalls milliarder kroner når det er profitt å hale i land; dette fordi det fortsatt er like "umulig" for Finansdepartementet å få styring på det samlede nasjonale utlånet av kapital; en styring som brått forsvant da det ble fritt fram for å flytte kapital over grensene.

Slik har det vært i 20 år nå, og mange later derfor til å tro at dette er en slags økonomisk naturlov; men det er villet politikk vi ser, ja, ett resultat av målstyring og næringsinteresser.

Pengemengden lar seg selvsagt ikke styre når penger skal flyte så fritt som i EU og EØS - eller som Verdensbanken og IMF har prøvd å presse i gjennom i land etter land; å benekte dette fakta er både infantilt og freppete, la det være sagt høgt og tydelig.

Regulering av lånemengden i Norge forutsetter, absolutt og ufravikelig, at vi kan regulere valutastrømmen over grensene våre; så kredittregulering og valutaregulering henger derfor nøye sammen, lik siamesiske tvillinger nesten.

Begrensninger og klare rammer for de frie kapitalbevegelsene over grensene våre, ville utvilsomt ha endret mye i samfunnet vårt over i en langt mer positiv retning.

Finansreguleringer vil hindre, og kanskje helt stoppe, den uhemmede og typiske kapitalflukten som vi ofte ser ved skatteskjærpelser for den kapitaleiende overklassen; og finansregulering vil også slik gi fedrelandet vårt noen mye mer effektive redskap, for å iverksette en langt mer rettferdig fordeling av skattene; da både på arbeidsinntekter og på arbeidsfrie inntekter fra ymse spekulasjoner og investeringer, selvsagt.

Regulering kan gi oss langt bedre muligheter for å dempe ymse konjunktursvingninger også, og slik holde en stabilt høy sysselsetting; med alle de fordeler som dette fører med seg for samfunnet, sett som en helhet.

Husk på at det kun er i arbeidsgivernes interesser å holde i gang en viss kunstig arbeidsledighet; supply & demand mi-lads.

Reguleringer kan også hindre at de av oss nordmenn med mest penger å plassere, gjerne fra Bygdø og Øvre Sinsaker, går henn og kjøper seg fete pensjoner og sosialforsikringer utenlands; og med dette undergraver oppslutningen om de offentlige pensjons-og-trygdeordningene, slik situasjonen er pr. idag.

Finansregulering var ifølge UNCTAD, IMF og Verdensbanken fullt mulig den gang finanskrisa slo til for 10 år siden; det de var uenige om, var rett og slett hvor lurt eller dumt dette er; samt i hvilket omfang den eventuelle kapitalkontrollen burde settes inn.

De lærde strides altså, men de lærde påstår ikke at finansregulering er umulig.

Nok ett fakta, som ikke egentlig er verdig en debatt; regulering er faktisk mulig.

Mange markedsfundamentalister og globaliseringsfundamentalister har et nermest religiøst forhold til økonomi; eller Mammon som jeg ofte sier, for å trampe de sekulære jappene litt på de sjølhøytidelige tærne i Guccisko.

Finanskrisene, som kom tett som hagl i 1998, førte til at UNCTAD, FNs organisasjon for handel og utvikling, allerede den gangen tok et generaloppgjør med den frie kapitalflyten.

(«Trade and Development Report 1998»).

FN-rapporten fastslår at alle land må ha lov til å innføre kapitalkontroll; dette fordi slik kontroll «er en uunnværlig del av de forsvarstiltak de må ha for å beskytte seg mot manglende internasjonal finansiell stabilitet».

Kapitalkontroll «spiller en nøkkelrolle hvis en vil unngå krisene».

Det har ikke vært mulig å finne fram til andre måter å hindre at finanssjokk og kriser sprer seg fra land til land - alt ifølge UNCTAD - dont just take my word for it; check out the facts for yourself.

De gjentatte krisene sprer seg nettopp på grunn av «global finansiell integrasjon og globale kapitalbevegelser».

Rapporten viser til en serie med eksempler på bruk av kapitalkontroll, også fra det nyliberale 1990-tallet da muren fallt; og kapitalkontroll innføres, i følge UNCTAD, av to hovedgrunner:

1. Som ledd i overordnet økonomistyring på kort sikt.

2. For å oppnå langsiktige utviklingsmål.

Kontrollen kan ta mange former, og rettes mot mange ulike typer pengeflyt.

UNCTAD-rapporten går videre i detaljer inn på hva slags kapitalkontroll som praktiseres rundt omkring i verden.

Kontroll med penger inn: Kontroll med pengebevegelser inn i landet kan skje ved konsesjonsordninger, videre ved å sette tak på hvor store eierandeler utlendinger kan ha i innenlandske firma av ulike slag, og ved at salg av verdipapirer til utlandet alltid forutsetter offentlig godkjenning, samt ved å ha ulike regler for innenlandske og utenlandske firma.

Dette er ikke ulovlig...faktisk; det blir bare ikke gjordt.

Utenlandske pengeplasseringer kan skattlegges særskilt, om nasjonen ser seg tjent med dette, eller begrenses ved at det lages helt egne regler for en eventuell utenlandsk investor.

Det kan settes tak for hva utlendinger kan kjøpe av obligasjoner, enten de utstedes av det offentlige eller av private selskap.

Banker kan forbys å betale rente på innskudd fra utlandet, eller til og med pålegges å kreve betaling i form av en kommisjon på slike innskudd.

Det kan legges avgift på utenlandslån, eller kreves at en del av utenlandslånet deponeres i sentralbanken.

Alt dette forbys i EØS, men de fleste land i verden er faktisk ikke med der.

Alle tiltakene i rapporten er heller ikke nødvendigvis alltid like klok politikk, og det er ikke det jeg mener her heller, men mange muligheter finnes; og dagens mye sagnomsuste "tomme verktøykasse" er faktisk ikke helt tom likevel.

Men det er tabu å snakke om dette.

Da er man ikke moderat nok...liksom...ja litt vulgær på en måte.

Kontroll med kapitalflukt: Kontroll med pengeflyten ut av landet kan rette seg både mot direkteinvesteringer, og rette seg mot kjøp av verdipapir i utlandet.

Det kan legges begrensninger på muligheten til å føre profitt ut av landet, for eksempel ved å kreve at profitten alltid blir stående innenlands i et bestemt tidsrom.

Begrensinger kan legges på hvor store aksjeposter våre innenlandske borgere, firma og investeringsfond kan sitte med i utlandet.

Det kan også brukes et to-kurs-system ved kjøp av valuta, slik at den ugunstige kursen brukes ved nettopp de pengebevegelsene som myndighetene ønsker å begrense.

Igjen: Dette er bare noen ting vi kan gjøre; dette er ikke nødvendigvis alltid de rette tiltak.

Ikke alltid og overalt.

Men verktøykassa er slett ikke tom; det er mitt hovedpoeng her.

UNCTAD-lista er lang, og den kan leses på to forskjellige måter:

1. Som en oversikt over verktøy for kapitalkontroll, som faktisk brukes rundt omkring.

2. Som ei liste over hvilke virkemidler Norge har tabubelagt, gjennom vårt medlemskap i EØS.

Rapporten viser oss, helt udiskutabelt, at moderne betalingsteknologi ikke bare åpner for den svimlende pengeflyten vi ser over grensene.

Rapporten viser oss også at den samme teknologien gir oss mange gode muligheter for oversikt og kontroll i finansverdenen; dersom den politiske viljen til dette er til stede.

Fakta kan ikke diskuteres.

Konklusjonen var klokkeklar: Nasjoners regjeringer må fortsatt ha sin fulle rett til å kontrollere kapitaltransaksjoner, i sitt eget hus etter sin egen vurdering.

Verdensbanken og IMF er nå svakt på gli, men de er fortsatt noen håpløse sinker, hengerumper og knehøner etter min ydmyke vurdering.

IMF-ledelsen ga faktisk ros til Malaysia for «dyktig håndtering av kapitalkontrollen» i forbindelse med valutakrisen i 1998, men denne rosen ble innrømmet uten at det nevnte lederskap sjøl, tilsynelatende, trakk noen større lærdom av det som da skjedde.

Empiri mi-lads...undervurder aldri empiri.

(Malaysia vil faktisk opprette "Det Gyldne Kalifat" men det får vi ta en annen gang)

I årsrapporten fra Verdensbanken, World Development Review, for 1999, gikk erkjennelsen i den samme retningen:

«Det har vært en fundamental endring i holdningene til kortsiktige kapitalbevegelser og denne formen for inngrep»

Og superdepresjonen burde vel ikke akkurat avkrefte disse gamle oppdagelsene?

For du tror vel ikke på at "krisen" er over allerede?

(Den er faktisk knappest begynt)

Og står EØS-avtalens tyngste og mest bannlyste tabu for fall?

Mitt krigsrop til alle fornuftens og moderasjonens folk i landet, er det samme som før.

Stem Kystpartiet.

Hvorfor ikke prøve noe nytt; helt uten skam?

Kystpartifolk liker Norge.

Vi vil landet alt godt.

BROBYGGING

Vi mennesker har allerede mer enn nok av ymse vitenskap og empiri, til å kunne velge oss en politikk som vil bidra til å forhindre langvarige dødelige konflikter og terrorisme. Vi vet altså allerede mer enn nok til å unngå en politikk som sannsynligvis vil forårsake langvarige dødelige konflikter og terrorisme.

• Opprettholdelse av den offentlige orden, og forebyggelsen av at sosial turbulens eskalerer til langvarige dødelige konflikter, er forutsetningen for å kunne oppnå suksess for all annen utviklingspolitikk.

• Polarisert politisk retorikk og taktikk må forkastes; uansett hvor fristende de kortsiktige politiske poeng kan virke å få haustet her og nå. Som sennepsgass, som måtte forkastes som et våpen i verdenskrigen, har denne strategien en slem tendens til å "blåse tilbake" på brukeren.

• Unge menn i kampdyktig alder (potensielle soldater/opprørere) bør ha førsteprioritet i alle nasjonale utviklingsprogrammer som er finansiert av internasjonale donorer.

• Utviklingsområder bør ha interne sikkerhetsstyrker (både politi og paramilitære) som er sjenerøst finansiert, som er profesjonelle, som er apolitiske, og som er godt trente til å møte komplekse utfordringer med å opprettholde den offentlige orden i et samfunn i endring.

• Utviklingspolitikken bør imøtekomme menneskers velkjente felles mål; som er å føle verdien av sitt eget liv, føle verdien i omstendighetene der de bor, og kjenne på verdien av fremtidsutsiktene for seg selv og sine barn, ja, dette vil mest effektivt bidra til å holde voldelige konflikter og terrorisme innenfor det akseptable området.

• Utviklingspolitikken bør søke en middelvei mellom kapitalismens darwinske effektivitet, og sosialismens egalitære byråkrati.

• Godt styresett og demokratisering må være en del av "vellykket utvikling" mixen. Viktigst er det at regjeringsinstitusjoner hele tiden er åpne for å la "dårlige nyheter" få korrigere seg.

• Multinasjonale selskaper, bedrifter og forretningsmenns organisasjoner, de må spille en mer aktiv rolle i å støtte en vellykket utviklingspolitikk.

• Langsiktighet krever institusjonelle mekanismer og diskurser som strekker seg utover det neste valget, og utover det lederskapet som sitter ved makten akkurat i øyeblikket.

• Det må bli gjordt realistiske og "uhøflige" kostnadsanalyser av alle militære alternativer, kontra tilsvarende utgifter for ikke-militære alternativ, før vi fortsetter nedover den islagte og glatte skråningen av "militære løsninger" på komplekse utviklingsproblemer.

Nô lyt dykk berre lyda Canute og alle hans kloke ord.

Og velsignet er de som skaper fred.

SRI LANKA

Sri Lanka (tamil: இலங்கை, singalesisk: ශ්‍රී ලංකාව) var kjent som Ceylon før 1972, og er en tropisk øynasjon sydøst av India; minste avstand mellom de to landene er 31 kilometer.

Landet med det offisielle navnet The Democratic Socialist Republic of Sri Lanka var en britisk kronkoloni i over ett hundre år, og fikk uavhengighet 4. februar 1948.

Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk, og befolkningen er etnisk og religiøst sammensatt; hovedsakelig av tamiler og singalesere.

Landet har en lang dokumentert historie, og er for tiden (dessverre) mest kjent for den etniske konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesisk dominerte majoritetsregjeringen.

Klimaet er svært gunstig for MS-pasienter.

Viktige eksportvarer for nasjonen er klær, te, frukt, grønnsaker, gummi og fisk.

Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, olje og kjemikalier.

Viktige handelspartnere er Japan, India, USA og Storbritannia.

Dessverre ikke Norge, om noen skulle tro det.

Per 100 innbyggere finnes det 11,8 biler, 38,7 fjernsynsapparater, 27 aviser og 0,2 leger.

Lesekyndige over 15 år er 90,3% av befolkningen.

I tillegg er det lagt 1980 kilometer med jernbane.

Veinettet har en total lengde på 102 800 kilometer, cirka 82% av veinettet har asfalt.

Det finnes også en flyplass med jevnlig trafikk.

Turismen er viktig.

Da Sri Lanka ble selvstendig var landet relativt velutviklet økonomisk, og utdanningssystemet fungerte godt; såpass er sikkert.

Overgangen til friheten foregikk helt uten drama; britene trakk seg ut med stil og verdighet.
På mange måte forlot Storbritannia ett lite demokratisk mini-england.

Valgsystemet til Sri Lanka fungerte uten problemer, og man hadde ingen tradisjoner for å mikse militæret inn i politikken.
Faktisk var militærets stilling omtrent slik som i imperiet; altså helt politisk ubetydelige.
Faktisk var ikke engang politiet bevæpnet, også slik som i Storbritannia.
Og Norge for den del.

Når vi ser på situasjonen i dag, som jeg vet akkurat like lite om bakgrunnen til som det nordmenn flest gjør, så er det i følge logikken 2+2=4 helt selvinnlysende at noe må ha gått forferdelig galt.

På ett eller annet tidspunkt må nødvendigvis en politisk ukultur og en polarisering av ordskiftet ha sabotert dette varme klimaet av fred og samarbeid som preget landet; av mange rett og slett kalt ett paradis.

Hva gikk galt?
Har vi nordmenn noe å lære av dette?

Vi ser videre at bevisstgjøring gjennom demonstrasjoner får medias interesse.
Legg merke til hvor mye skikkeligere disse demonstrantene oppfører seg, sammenliknet med det pakket som raserte Oslo nylig; dette er ekte politisk kamp.

Og jeg tar ikke direkte stilling til selve konfliktens kjerne; jeg bare stemmer i min støtte til demonstrantenes ønske om å få slutt på denne borgerkrigen, der tamilenes sivile lider hardt.

Denne krigen må få en slutt. Nå.

STEINAR LEMS POLITISKE TESTAMENTE

Steinar Lem publiserer 3. April en kronikk i Aftenposten, der han kommer med noen tanker han har omkring livet og døden og vårt Norge av i dag.
Jeg brenner etter å få kommentere denne kronikken, men for å la mannens egne meninger bli klart og tydelig adskilt i fra mine egne, så siterer jeg først kronikken ordrett.

Man har fortalt meg at jeg skal dø. Nå, ingen stor overraskelse kanskje, dø skal de fleste av oss.

Jo, men skolemedisinen hevder at sanden i timeglasset mitt raskt renner ut.

Hvis døden er det mest dramatiske og sikreste ved livet, hvorfor reflekteres det i offentligheten nesten ikke rundt døden?

Innenfor det naturvitenskapelige verdensbildet, det normale i et sekularisert samfunn, også hos dem som søker høytid i kirken på julaften – er døden utslettelse.

Du blir opphevet. Borte er Romsdalsfjella og Schubert og nærmeste familie.

Du og Wergeland og Himmler står på samme linje, ingen linje. For bestandig.

Hvis dette er sannheten ligger det en dyp sorg over menneskeheten.

Kanskje burde vi bli varme mot hverandre i ren medlidenhet.

En selvnytende og rastløs adferd synes mer i pakt med empirien.

Nær-døden-opplevelser har gått inn i språket som en klisjé.

Men i intellektuelle kretser anses temaet som ufint og fortrengningsverdig, til tross for at det finnes et stort materiale fra anekdoter til veldokumenterte bøker og forskningsarbeider som sterkt tyder på at bevisstheten overlever døden.

Ved hjertestans ser mennesker av og til seg selv og omgivelsene utenfra.

Slike beretninger er tilgjengelige for kontroll.

Oftest inneholder opplevelsen en følelse av å komme inn i et lys av kjærlighet og varme, her finnes innslag av humor, ofte ser mennesker nære avdøde, livet passerer gjerne revy og de får en innsikt i hensikten med hele sirkuset – som ikke passer med kulturelle og religiøse reflekser, men som sammenfaller med Kants etikk: Du skal gjøre noe for andre og du skal utvikle deg selv.

Er det uinteressant å diskutere hva slags vesen mennesket er? Hva døden er?

Ville ikke en ny følelse av at livet ikke bare sikter mot økende BNP og personlig status spille en betydelig rolle for hvordan det går med kulen vi bor på?

Men naturvitenskapen vil ikke utvide sin forklaringsmodell.

Og livet hinsides er jo allerede fullkomment ivaretatt av de etablerte religionene.

Nordmenn flest står i statskirken. De ekte troende i frikirker.

Her får jeg høre at min evige frelse er sikret.

Jeg må bare tro på treenigheten og Jesu oppstandelse.

Nå, slik?

Men hvis jeg i dyp sannhetssøken kommer til et annet resultat, slik Wergeland og en del kinesere har gjort, skal jeg straffes – lenge.

En kjærlig Gud straffer sine barn i all evighet på grunn av gal tro?

Denne groteske blasfemien anses av kristne flest som nei da, det kan vel ikke være sånn, men er like fullt kirkens lære og ligger i den vestlige underbevisstheten og småråtner.

Denne snille, ukristelige, hverdagstroen hindrer et ekte og kraftfullt religionsoppgjør som erstatter onde dogmer med moderne kunnskap og humanitet.

Likevel blir de bokstavtro religiøse flere og flere i Norge som følge av innvandringen av muslimer.

Også dette viser religionens absurditet.

Kristen er du hvis du har vokst opp på Sørvestlandet eller i sørstatene i USA.

Ingen erkjennelsessøken trekker en jærbu inn i islam.

Pakistanere leter ikke etter sannheten for så kanskje å komme frem til at Jesus frigjør.

Koranen inneholder særlig hatefulle beskrivelser av hva som skal skje med de vantro i helvete. Da er det ikke greit å være født i Italia, skjønt den katolske kirke opplyser om at det ikke finnes noen frelse utenfor kirken.

Så var det ikke så gunstig å bli født i Pakistan likevel.

Men når verdensreligionene ikke bare er innbyrdes uforenlige, men følger sosiale og geografiske utbredelseskriterier – er de jo åpenbart også usanne.

Å si noe sikkert om Gud er én, tre eller null er ikke lett, men vi vet at grisen ikke er et urent dyr, og det er nedslående at denne overtroen vokser i Norge.

Med unntak for hijaben omfavnes islam respektfullt av nesten hele den norske offentlighet.

Høyresiden ønsker billig arbeidskraft.

Ytre venstre ønsker seg kanskje et nytt revolusjonært subjekt etter arbeiderklassen.

Resten av venstresiden tror at det er solidaritet med de fattige å respektere deres religion, mens de i virkeligheten støtter den mannlige makteliten.

Resultatet av innvandringen blir selvsagt at islams innflytelse vokser, ikke snikete, men åpent, og det er en politisk tragedie at denne utviklingen kritiseres av Frp – et parti som graviterer rundt egoismen som styrende kraft.

Religiøs og kulturell undertrykkelse i innvandrermiljøene kamuflerer selvødeleggende trekk ved vestlig kultur.

Hvis ikke en dypere religionskritikk og krav om like rettigheter for alle norske jenter og kvinner blir et tverrpolitisk anliggende, forblir Frp stort og farlig.

Jeg har i hele mitt liv arbeidet for at nordmenn skulle redusere sitt forbruk til fordel for global fattigdomsbekjempelse og miljø.

Det har ikke norsk venstreside eller norske antirasister, som derimot er intenst opptatt av at knapt en eneste asylsøker skal sendes tilbake til hjemlandet.

De krever ikke at titalls av milliarder må brukes til vaksineprosjekter, rent drikkevann, anstendige flyktningeleire.

Jeg har rett til å bekymre meg for hva som skjer når Oslo ganske snart, og ved stø kurs også Norge, får et flertall med muslimsk bakgrunn.

Problemet med islam er at de troende ikke aksepterer en historisk-kritisk tekstforståelse.

Det var det dødsstraff for i det klassiske islam, akkurat som det var det for frafall.

Koranen er rettet mot «dere og deres menn».

Mannens underordning er fastsatt, også kvinnens rett til å slå ved oppsetsighet.

Mannen må dekke seg til i det offentlige rom. Kvinnen slipper.

(Eller husker jeg noe galt her?)

Den vestlige dobbeltmoralen overfor muslimer er kraftig.

Hadde norske kristne eller nynazister vært åpne for ideen om å henrette homofile ville de blitt demonisert.

Annerledes med Islamsk Råd.

Vi ser tendenser til at islam i Vesten modereres – men også radikaliseres.

Uansett vil et økende antall muslimer bety mer konflikter, mer vold og et svekket nasjonalt fellesskap.

Rom for andre debatter vil bli mindre.

Mange muslimer blir opprørere.

Jeg er stolt av å dele statsborgerskap med Shakil Rehman, Sara Azmeh Rasmussen, Walid al-Kubaisi.

Store grupper muslimer er sekulariserte ressurspersoner som gjør Norge bedre, men fortsatt betydelig innvandring vil måtte bety et tilbakeslag for kvinners status, ikke minst det nye skillet mellom de rene som dekker seg til, og de urene, horene som det heter på Oslo-skolene.

Det blir vanskeligere å være homofil.

Ytringsfriheten vil lide store tilbakeslag slik vi har sett forsøk på allerede, selv med et såpass lavt antall muslimer.

Skal vi lykkes med integreringen må innvandringen begrenses kraftig, og det skal være et ubetinget mål at kjønnslikestilling, respekt for homofile og retten til religionskritikk er ufravikelige verdier.

Dette skal være statens erklærte verdigrunnlag – til dels på bekostning av dialog som støter an mot Koranens grunnfjell, og et ideal om respekt, selv for dem som ikke fortjener det og lett såres.

Globalt finnes det ingen annen visjon for verden enn at alle må få nok der de lever, og ingen altfor mye.

Vi kan ikke tolerere en atmosfære der muslimer privat må stå til rette for sitt livssyn. Jenta med hijab foran deg kan bli Norges neste nobelprisvinner.

Men ingen respekt må hindre en religionsdebatt som går til kjernen, opphever ondskapen i helvetesdogmet og kvinnelig underordning og åpner for en ny forståelse av hva livet og døden er.

Sitat slutt.

Sånn. Da vet vi alle sammen hva vi egentlig debattèrer her.
For mitt eget vedkommende, så oppfatter jeg dette som en døende manns politiske testamente.
Et testamente fra en mann som er bekymret for både Norge og for verden, men som absolutt ikke vil tas til inntekt for Fremskrittspartiets jalla og fyllepreik.

• Hvis døden er det mest dramatiske og sikreste ved livet, hvorfor reflekteres det i offentligheten nesten ikke rundt døden?

• Fordi offentligheten/media praktiserer infantil fortrenging til shoppingens fremme.

• Er det uinteressant å diskutere hva slags vesen mennesket er? Hva døden er?

• Nei og nei.
  

• Ville ikke en ny følelse av at livet ikke bare sikter mot økende BNP og personlig status spille en betydelig rolle for hvordan det går med kulen vi bor på?

• Absolutt!

• Skal vi lykkes med integreringen må innvandringen begrenses kraftig, og det skal være et ubetinget mål at kjønnslikestilling, respekt for homofile og retten til religionskritikk er ufravikelige verdier.
  

  Dette skal være statens erklærte verdigrunnlag – til dels på bekostning av dialog som støter an mot Koranens grunnfjell, og et ideal om respekt, selv for dem som ikke fortjener det og lett såres.
  

  Globalt finnes det ingen annen visjon for verden enn at alle må få nok der de lever, og ingen altfor mye.

• Bingo. Sånn må det bli.
• Men ingen respekt må hindre en religionsdebatt som går til kjernen, opphever ondskapen i helvetesdogmet og kvinnelig underordning og åpner for en ny forståelse av hva livet og døden er.
• Sorry about that one. Fortapelsen (og ikke nødvendigvis Helvede slik det framstilles i Little Nicky og annen populærunderholdning) er en bærebjelke i kristendommen; og det er derfor vi i det hele tatt snakker om Jesus som vår frelser.
  

Alt i alt vil jeg si at Steinar Lem leverer en sterk og logisk oppbygget kronikk, og den som finner noen støtte for FRP-politikken her ser mye bedre enn meg.

Kanskje noen helst bare ser det de ønsker å se?

Fremskrittspartiet er og forblir for bygdeorginaler og infantile.

Redd Norge og naturen; og stem Kystpartiet.

Gordon Gekko går fortapt.

Slå ikke følge.

Tenk.

KONGO

Kongo har vært tema før, og vil bli det igjen. Denne bloggen kan ikke forandre på det.
Men vi kverner da videre på vårt likevel? Gjør vi ikke?

Aftenbladet gjorde ett fint stykke arbeid om Kongo som fortjener å bli lest.

Bloggere har også laget gode oversikter over bakgrunnen for Status Quo.

Men oversikter og gode analyser av en situasjon er slett ikke nok; noe må de facto også gjøres.
Og når noe "skal gjøres" så medfører dette gjerne at politiske vedtak må fattes.
Politikkens establishment kan ikke først abdisere totalt, og så bare "overlate det til markedet" å få ordnet opp i Kongo...skjønt "kan ikke og kan ikke"...for er det ikke nettopp dette politikerne nå gjør?
Overlater hele Kongo "til markedet" og røverøkonomien?

Lokale landrettigheter og mineralkonsesjoner er en god begynnelse til handling; og siden militærmakt ikke er påkrevd i så hensèende, så kan faktisk Norge gjøre noe med dette.

Norge kan ta bedre politisk styring med oljefondets investeringer i Afrika.
Norge må faktisk ikke involvere seg økonomisk i sånne krigsområder som Kongo, ettersom økonomi og krig later til å henge sammen der nede.

Ikke involvere seg økonomisk i det hele tatt.

Norge må også velge å ikke involvere seg med de globale firma som driver på og fyrer opp under volden i Kongo indirekte.
Apartheid ble terminert slik, og Norge må ikkke være "soft" mot storkapitalen og kleptokratene.

Har Stoltenbergalliansen baller nok til å ta såpass styring over oljefondet?
Eller vil Norge sette profitten og "dialogue" i høgsetet?

Å si at pengeoverføringer (les bestikkelser) til lokale diktatorer er den norske kutyme og praksis gjennom 40 år med bistand til Afrika, er nok (mildt sagt) temmelig unyansert; men...et viktig men...den verbale glansvasken av sin egen fortreffelighet som vi nermest daglig erfarer i fra det norske lederskapet, den trenger absolutt litt satirisk ballanse.

Ying og Yang anyone?

Dette patetiske sjølskrytet gjør seg ikke minst gjeldende når U-hjelp er tema; egen godhet skal da pryde høgt på pidestallen.
Lederskapets evne til selvransakelse er ikke-eksisterende, og er preget av dyp fortrenging og infantile impulser.

All verbal tyn og deng er dem vel forunt; egentlig tror jeg at jeg er for snill med disse maktens og mammons gudløse krapyl.

Vi må stoppe den blodige finansstrømmen, som driver denne Kongokrigen videre.
Eller i det minste ha anstendighet nok igjen til å skamme oss.

Glem Greed Works og Gordon Gekko: Si nei til blodpenger.

Vi feirer palmesøndag som gode kristne i dag.
Vil alt være med det samme på samme tid til neste år?

BURY MY HEART AT WOUNDED KNEE (2007 - Yves Simoneau)

Jeg har sett denne filmen flere ganger, og den blir bare bedre og bedre for hver gang.
Både kvitemann og indianer framstilles som hele og ekte mennesker, gjordt av kjøtt og blod.
Tosken og vismannen finnes jamt fordelt på begge sider av reservatet.

Alt indianeren sier er ikke like klokt, og alt kvitemann sier er heller ikke dumt.
Sammen med "Danser med ulver" er denne filmperla kanskje den eneste realistiske indianerfilmen.
Høvdingen Sitting Bull er etter min oppfatning den som kommer best ut av historien, all sin ødeleggende stahet og stolthet til tross.

Jeg er fascinert av hvordan indianerne aldri plaprer i munnen på hverandre slik vi kvite gjør.
Indianerne venter på tur, og de lytter til hverandre.
De tenker seg alltid godt om før de svarer.

Til slutt sier de "Jeg har talt" for å markere at de har snakket ferdig.
Da er ordet fritt for nestemann.

En indianer tar videre bare ordet dersom han har noe nytt å melde.
Jeg har talt.

TABU

Tabu er ett begrep som nå har blitt internasjonalt, og det ble opprinnelig skapt av polyneserne.
Tabu-forestillingen gikk ut på at vi mennesker sto overfor mange hellige krefter, som så kunne utløse visse fryktelige og straffende reaksjoner dersom tabuene ble berørt.

I vår norske sammenheng er det gjerne rasisme og nynazisme som har fått status som de farlige og straffende kreftene, som vi står i fare for å kunne nedkalle i fra det høge; og dette skjer gjerne dersom debatt og ytringsfrihet finner sted.

Spesielt er kritikk mot den til enhver tid sittende myndighet vurdert som svært svært rasistisk; alltid og uansett.
Tabuene i Norge er alltid formulert slik at der danner seg effektive emosjonelle sperrer i mot å ta opp debatten; gjerne formulert svært subtilt og vagt, i ett slags kodespråk for de innvidde.

Tabu bør i dagens Norge ses i et rått maktperspektiv.
Enkeltindivider og grupper som har opparbeidet seg makt gjennom næringslivet, ymse organisasjoner, og media; ja, de vil ikke uten videre åpne for motforestillinger; som deretter kunne undergrave troverdigheten av comme il faut som danner kjernen for deres makt og posisjoner.

På det politiske styrbord befinner det seg noen svært mektige multinasjonale selskaper, og mange andre mindre firma, med økonomiske interesser knyttet til migrasjonen av billig (og uorganisert) arbeidskraft.

På det politiske babord finner vi andre grupper med en annen type makt; knyttet opp til en status som den "moralske eliten" i Norge.
Denne "moralske" statusen er mest basert på en enkel moralisering rettet i mot rasisme og fascisme, enn på noen dypere analyser av strukturelle virkninger av den eller den type politikk.

Rasismen og fascismen er temmelig uglesett i Norge, og det med rette.
Jeg kjøper imidlertid ikke den påstanden at temaet innvandring til Norge må være tabu.
Jeg er ikke redd for vulkanen eller denslags; slik polyneserne var.
Norge tåler ytringsfriheten.

Vi som baserer oss på konsekvensetikk og logikk, vi kan ikke bare la oss mobbe og fordrive fra det offentlige ordskiftet av sinnelagsetikkens ridderskap.

BELLEVUE

Inn på Bellevue kom ingen hveeem som helst, det var både sikkert og visst.
De kunne prøve seg dem som ville; her var det eliten som regjèrte.
Kun de beste av de beste slapp inn.

Erna kastet et vennlig og overbærende blikk bort på venninnen Siv.
Så hun hadde valgt å ta på seg det småtrashy miniskjørtet likevel ja?
Hun måtte ta opp dette med henne ved en passende anledning, men i kveld var det bare feiring som gjaldt.

Å la hverdagen kvile litt gjorde bare godt.

Siv var ei kjekk arbeiderjente, som virkelig hadde draget på alle de vulgære nyrike.
Men de mennene som hadde klasse, de riktig gamle penger, ja de kjente selvsagt igjen dannelsen og elegansen til en ekte høirequinde.

Erna smilte; hun hadde draget på dem.

DOUBLE O BEHAVE

Ja hva skal jeg gjøre når jeg sliter litt med å snu døgnet etter endel nattevakter, og ikke har hjerte til å vekke hverken kona eller bikkja for å slippe å kjede meg?

Jeg skriver en fødselsdagshilsen til statsminister Jens Stoltenberg, selvfølgelig.
Noe annet skulle da sannelig ha tatt seg ut.

Som vi alle vet, så følger ikke våre mentale bilder av ett tiår alltid med kalenderårene til punkt og prikke.
Mitt nittitall startet med Kong Olavs død; og det sluttet med to kaprede fly i World Trade Center.

Det slo meg nettopp at på samme vis, så har double O behave årene faktisk også sluttet nå.
Det begynte med de kaprede flyene i USA, og det sluttet med superdepresjonen og Obama.
En epoke, bush-epoken, er endelig slutt.

Hva kjennetegner disse årene?

Jeg vil sjøl si at disse årene kjennetegnes best ved å være det tapte tiåret.
Det tiåret som hadde alle muligheter, men som ikke fikk til noe.

Vi ser tilbake på det tiåret der blårussen vant.
Vi ser den norske velferdsstaten i full forråtnelse.
Og det norske hus ble solgt på tvangsauksjon for svært dårlig betaling.
Og vi ser Norge med nedlagte festninger og stengte garnisoner.

Noen tall fra forsvaret i perioden 1985 fram til dagens struktur, og forsvarsplanen av 2012.

Struktur 1985

Hær:

3 Div. kommandoer, 3 panserbrigader, 4 mekaniserte/motoriserte brigader, 6 infanteribrigader, 6 selvstendige bataljoner, 20 lokalvern bataljoner, 6 feltartilleri bataljoner

Sjøforsvar:

7 eskortefartøy, 12 ubåter, 38 MTB, 10 mineryddere/leggere, 1 minekontroll fartøy, 1 depotfartøy, 5 landgangsfartøy, 38 kystartilleribefestninger, 6 KV fartøy

Luftforsvar:

76 kampfly, 6 EK-fly, 6 maritimefly, 6/6 store/små transportfly, 18 transporthelikoptre, 5 KV helikoptre, 10 redningshelikoptre, 8 luftvernbatterier, 15 kontroll og varslingsanlegg

Heimevernet:

Samlet styrkemål: 90 000

Struktur 1991

Hær:

1 divisjon, 2 panserbrigader, 2 mekaniserte brigader, 11 selvstendige bataljoner, 4 jegerbataljoner, 2 festningsbataljoner

Sjøforsvar:

5 eskortefartøy, 12 ubåter, 22 MTB, 11 mineryddere/leggere, 5 landgangsfartøy, 38 kystartilleribefestninger, 6 KV fartøy

Luftforsvar:

65 kampfly, 2 EK-fly, 6 maritimefly, 6/4 store/små transportfly, 18 transporthelikoptere, 6 KV helikoptre, 12 redningshelikoptre, 6 luftvernbatterier, 12 kontroll/varslingstasjoner

Heimevernet:

Samlet styrkemål: 90 000

Struktur 1996

Hær:

1 divisjon, 1 panserbrigade, 3 mekaniserte brigader, 3 motoriserte, 20 selvstendige bataljoner

Sjøforsvar:

6 eskortefartøy, 6 u-båter, 15 MTB, 11 mineryddere/leggere, 5 landgangsfartøy, 9 kystartilleribefestninger, 9 lette missilbatterier, 6 KV fartøy

Luftforsvar:

64 kampfly, 2 EK-fly, 6 maritimefly, 6/4 store/små transportfly, 18 transporthelikoptre, 6 KV helikoptere, 12 redningshelikoptere, 6 luftvernbatterier, 11 kontroll/varslingstasjoner

Heimevernet:

Samlet styrkemål: 90 000

Struktur 2005

Hær:

1 mobil divisjon, 2 mekaniserte brigader, 1 internasjonal innsatstyrke, 1 jegerforband, HMK garde, grensevaktbataljon, 10 støtteenheter , 20 mobiliserbare feltkompanier

Sjøforsvar:

5 eskortefartøy, 6 ubåter, 8 mineryddere, 1 minelegger, minedykkerkommando, kystjegerkommando, marinejegerkommando 25 KV fartøy, 8 MTB

Luftforsvar:

58 kampfly, 2 EK-fly, 6 maritimefly, 6 store transportfly, 18 transporthelikoptere, 14 maritime og kystvakthelikoptere, 12 redningshelikoptere, 2 luftvernsgrupper, 4 varsling/kontrollanlegg

Heimevernet:

Samlet styrkemål: 60 000

Struktur 2008

Hær:

1 mobil taktisklandkommando, 2 mekaniserte brigader, 1 internasjonal innsatstyrke, 1 ISTAR bataljon, HMK Garde, grensevaktkompani, støtte og logistikkenheter 10

Sjøforsvar:

5 fregatter, 6 ubåter, 6 MTB, 6 mineryddere, minedykkerkommando, kystjegerkommando, marinejegerkommando, taktisk maritim ledelese, 21 KV fartøy

Luftforsvar:

57 kampfly, 2 EK-fly, 6 maritimefly, 6 transportfly (store), 18 transporthelikoptere, 14 maritime og KV helikoptere, 12 redningshelikoptere, 2 luftvernbatterier, 2 varsling/kontroll anlegg

Heimevernet:

55 000 + 33 000 reserve

Målstruktur 2012

Hær:

1 brigadekommando, 2 panserbataljoner, 1 lettpansret bataljon, HMK Garde, grensevaktkompani, 1 ISTAR etteretningsbataljon, 1 sambandsbataljon, 1 artilleribataljon, 1 ingeniørbataljon, 1 logistikkbataljon, 1 sanitetsbataljon

Sjøforsvar:

5 fregatter, 6 ubåter, 6 MTB, 6 mineryddere, minedykkerkommandoen, marinejegerkommandoen, kystjegerkommandoen, taktisk maritimledelse, 2 logistikkfartøy, 15 KV fartøy

Luftforsvar:

57 kampfly, 2 EK-fly, 6 maritimefly, 4 transportfly (nye), 18 transporthelikoptre, 14 maritime og KV helikoptre, 12 redningshelikoptre, 1 luftvernbatteri, 1 basesett, luftovervåking og kontrolledelse 2

Heimevernet:

Samlet styrkemål: 45 000


Og med dette ønsker jeg rett og slett bare statsminister Jens Stoltenberg hjertelig til lykke med dagen; og drikk med måte kamerat.

CRIME MOONING

To voksne og tilregnelige menn på 18 og 20 år har nylig tilstått å ha påsatt over 20 branner i Haugesund.

Min empiri i forhold til den norske rettspleien tilsier at disse to pyromanene er ute av arresten igjen innen toppen et års tid.

Pyromanene unnslipper utvilsomt erstatningsplikten for sitt skadeverk.

Og de to kan raskt ta opp igjen sin gjerning der den ble stoppet.

Det blir forsikringsselskapene som tar utgiftene.

Det er et merkelig rettssystem vi praktiserer her i landet.

Det er ofrene som blir ignorert og som må betale økonomisk for krimmen; og dette skjer mens lovbrytere som har begått alle slags varianter av nidingsverk skal tas vare på av det offentlige, og alltid gå gjennom en såkalt "rehabilitering" som ikke fungerer.

Seriepyromanene får ubetalt mye penger gjennom offenlige støtteordninger når de kommer ut igjen fra fengsel også.

De to brannstifterne vil garantert få dekket hele husleia si og alle sine utgifter til mat og drikke; og det blir gjennomført uten at de to kriminelle deretter blir avkrevd ett minimum av arbeid som gjenytelse, slik som vi andre borgere i Norge.

Og ironisk nok så får pyromanene deretter støtte til å betale brannforsikringen sin også.

Alt dette blir dekket av skattepengene som arbeiderklassen jobber for.

En voldtektsmann, en massemorder, en psykopatisk voldsmann, en terrorist, en Adolf Hitler, en Jack the Ripper, en seriepyroman... Alle disse vil ha enkelte menneskelige trekk.

Vi alle har en Mr. Hyde inni oss.

En skyggeside.

Potensialet til overgrep og maktmisbruk rettet i mot andre ligger innebygget i alle mennesker, men dette fakta er ikke mye til forsvar for den frie kriminalitet i samfunnet, men snarere et svært godt og rasjonelt argument for å innta det motsatte standpunktet.

Alternativet til rettsstaten er det lovløse samfunn der alle gjør som de selv vil.

Menneskets natur tatt i med i betraktningen, så kan det rettsløse samfunnet aldri bli vellykket i større menneskegrupper.

Da forteller all historisk empiri oss at vi får ad hoc lynsjing uten basis i lov og rett.

Lynsjing vil alltid favorisere de sterke og rike, og lynsjing gir aldri noen vanlige mennesker rèell rettsikkerhet.

Hekseprosessene i middelalderen var et resultat av en slik tenking.

Den utstrakte bruk av lynsjing i blant annet USA i førkrigstiden også.

Den rørende offentlige omsorgen vi nå ser i forhold til alle slags varianter av nidingsverk, står i en skrikende kontrast til omtanken for landets syke og pleietrengende eldre.

Arbeiderklassen i Norge reagerer gjerne på dette vanstyret med å føle seg fremmedgjordte.

Mange mener at myndighetene nå selv har vendt ryggen til de arbeidende menn og kvinner i Norge.

Inntrykket av å leve farlig i en fristat for kriminelle blir mer og mer påtengende for den arbeidende mann i landet vårt.

Er vårt demokrati allerede fortapt?

Om kort tid må vi i Norge blogge på lisens fra makt-og-myndighet, og myndighetene skal ha rett til å regulere innholdet på bloggene i hele Norge.

Dette er allerde nå vedtatt av kulturkomiteen i EU - og vi vet jo alle hvilken vei det da går.

Vi har absolutt ingen empiri som underbygger noe håp om norsk egenvilje i forhold til EU.

Bare tenk på det avskyelige datalagringsdirektivet, som faktisk er så godt som innført i landet allerede.

Alle norske blogger må ha en formell ansvarlig redaktør.

Alle bloggere må videre registrere seg, og det blir umulig og ulovlig å blogge anonymt.

I tillegg vil alle norske blogger bli tungt avgiftsbelagt, for slik å beskytte de tradisjonelle mediene mot konkurranse fra bloggene.

Det er sosialdemokraten Marianne Mikko som har fått dette nye undertrykkingsverktøyet kjempet igjennom.

Hun er journalistutdannet, og derfor solid inhabil tatt journaliststandens bloggehat i betraktning, men hun har likevel nå vunnet fram med sin kamp mot demokratiet og ytringsfriheten; alt sammen til jubel og dans fra den samlede europeiske skvaldreklassen.

1984 ble litt forsinket, men 1984 kom til slutt.

Demokratiet i landet blør og dør, og erstattes slik jeg ser det nå hurtig med ett semikorrupt plutokrati.

Begrunnelsen for å innføre diktaturet er at bloggene "forurenser" cyberspace, det vil si at bloggene gjør verden uren, synes skvaldreklassen.
Og videre framføres en anklage om at bloggene forteller usannheter og omtrentligheter; noe som blir absurd når man tar mainstream media med i regnestykket.

Bloggene gjenspeiler jo faktisk bare den lave og miserable journalistiske kvaliteten i mainstream media selv, etter mitt syn.

Og vi ser ingen lover ennå som straffer media for å gjøre middelmådig arbeid iblandt.

Og ingen slik reguleringslov er planlagt rettet i mot avisene heller.

Her står mye stoff i kjedelig byråkratispråk.

Her er kanskje språket litt lettere.

Og som vanlig er den (av eliten) foraktede "common sense" best representert utenfor eliten selv, av en blogger selvsagt.

Sveariket sjøl er forøvrig falt for Mordor allerede; og det var de såkalte "liberalere" som gjennomførte sviket.

Denne mørke utviklingen i EU er creepy, men personlig tror jeg ikke eliten i Norge vil la seg påvirke til å ta avstand til denne fascistoide praksisen; faktisk later det til at eliten i landet vårt rett og slett foretrekker diktaturet og fascismen.
Og det er videre våre egne folkevalgte på Stortinget vi i Norge må trekke til ansvar for norske politiske vedtak; og vi må selvsagt ikke automatisk som velgere godta den norske politiske og finansielle elitens unnskyldninger om press i fra Brüssel.
Dette påståtte presset i fra Brüssel er slett ikke alltid like rèelt som mange politikere finner det opportunt å hevde i norske media.

Oligarkenes talerstoler - Avisene - skal skjermes.

Folkets talerstoler - Bloggene - skal drepes.

Hvordan kan vi i Norge redde demokratiet vårt fra oligarki og plutokrati?

Hvordan kan vi seire når vi dolkes i ryggen av våre egne folkevalgte?

Noen innspill?

(*^_^*)

Og forøvrig mener jeg at datalagringsdirektivet må ødelegges.