PLIKTEN KALLER: HØRER DU TROMPETEN?

Göran Rosenberg er en av Sveriges mest kjente skribenter.
Rosenberg har bakgrunn i fra den svenske ml-bevegelsen på 1970-tallet (han jobbet i tidsskriftet Clarté) og han har senere arbeidet som både journalist og fjernsynsreporter.
På 1990-tallet var han redaktør for tidsskriftet Moderne Tider.
Han har hatt sitt eget debattprogram på TV4, «Rosenberg» og har utgitt en rekke bøker.

Og han skrev boka «Plikten, profiten och konsten att vara människa».

Boka kan enten bare leses som en middelaldrende manns verdikonservative og Kystpartiaktige bekymringer for land og folk, eller den kan leses som et kampskrift mot nyliberalismens ekspansjon i det svenske samfunnet; som er to sider av samme sak, spør du meg.

I Sverige ble boka en bestselger, og førte til mye debatt, for svenskene er skandinavias politisk modne borgere.

- For å opprettholde samfunnet over lang tid, må vi gjøre ting som ikke er til nytte for oss selv. Vi snakker om vårt samfunn som om det er fullstendig profittdrevet. Men disse forestillingene ser bort fra i hvor stor grad vårt samfunn baserer seg på forpliktelser, sa Göran Rosenberg til Klassekampen allerede i 2004.

Rosenberg mener bestemt at pliktfølelsen er unik for mennesket, fordi vi i motsetning til andre vesener på jorda kan forestille oss et liv etter døden; og dermed oppstår evnen til å handle for å bevare noe som strekker seg ut over ens eget liv.

- Jeg hører nå oftere og oftere at vi ikke lenger behøver plikter. Det mennesket før gjorde av plikt, kan hun i dag gjøre av egeninteresse. Disse tankene har sine røtter i Adam Smiths «usynlige hånd». Etter Reagan og Thatcher har den usynlige hånden igjen blitt synlig. Nå er det igjen mulig å hevde at egeninteressen må befris fra sine sosiale og politiske lenker, sa han.

Rosenberg mener det er viktig ikke å la områder som drives av pliktfølelse bli overtatt av profittdrevne selskaper.

Hans synspunkter har en viss aktualitet i den norske debatten om pensjonsreformen, der det fra mange hold hevdes at de eldre karrer til seg, på bekostning av de yngre.

- Det viktigste for en virksomhet som drives av plikt er at den overskrider vår individuelle livshorisont. Det er en virksomhet som motiveres av vår avhengighet av andre mennesker, ikke bare her og nå, men over flere generasjoner. Pliktdrevne virksomheter kjennetegnes av at de er fordringer fra dem som ennå ikke er født på dem som etter hvert skal dø, sa han, og viste deretter til foreldreansvaret som et opplagt og tydelig eksempel på noe som er basert på forpliktelser.

- Det store selvbedraget er å betrakte oppdragelsen av barn som et produkt på markedet. Virkeliggjøringen av denne tanken har i løpet av kort tid gitt Sverige fem profittdrevne skolekonserner og skjerpet konkurranse mellom skoler som alle forsøker å øke sitt elevantall for å maksimere inntektene. Skoler må tære på den akkumulerte kapitalen av kunnskaper og vurderinger som bare kan forrente seg fra en generasjon til en annen. I det ligger selvbedraget, sa Rosenberg.

Det samme gjelder helsesektoren.

- Vi kommer ikke unna at vi er avhengige av andre. Menneskene pleier sine syke og svake fordi det menneskelige samfunnet ikke er mulig uten slike vilkårsløse forpliktelser, sa han.

Göran Rosenberg er videre kritisk til at det legges stadig mer og mer vekt på ymse rettigheter, i stedet for forpliktelser.

- En rettighet er selvfølgelig ikke mer verdt enn forpliktelsen den bygger på. En rettighet som ingen er forpliktet til å respektere er ingenting verdt. Det er derfor vår sivilisasjon bygger på ti bud, og ikke på ti rettigheter, påpeker skribenten.

Han mener at det er tydelig at mer og mer langtgående rettigheter tilskrives enkeltindividene, av mer og mer fjerne institusjoner, som ikke har noen formell forpliktelse eller praktisk mulighet til å respektere dem.

- At dette i ord tar form av de opplyste prinsippers kamp mot uopplyste tradisjoner, hindrer ikke at de som gjør det risikerer å svekke bånd og forpliktelser mellom mennesker som er forutsetningen for at en forpliktelse - og dermed en rettighet - skal respekteres.

Göran Rosenberg nevner blant annet barns rettigheter som nå er fastlagt i en spesiell FN-konvensjon.

- Det er mulig man kan si at barn på denne måten har rettigheter, men det er i så fall rettigheter som et barn hverken kan formulere eller kreve. I FNs barnekonvensjon finnes knapt ordet plikt, heller ikke forpliktelse. Konvensjoner kan i prinsippet gi barn alle verdens rettigheter, men de kan ikke like lett produsere de forpliktelsene som er forutsetningen for hvert barns oppvekst og beskyttelse, sier han.

Göran Rosenberg mener det moderne mennesket - «det nye mennesket» - i stor grad ikke er bevisst at det er en del av et større kollektiv, som har basert seg på gjensidige forpliktelser gjennom årtusener.

- Dette mennesket sprer seg sakte i oss alle. Et menneske som ikke lenger ser en forbindelse mellom hvem hun er som individ og hvem hun er i samfunnet, mellom sin frihet og sin avhengighet. Men jeg tror ikke et slikt individ er mulig, ikke i lengden. Ikke som annet enn et symptom og overgangsfenomen. Vi kan bare leve slik hvis vi snylter på en gammel samfunnsorden, som dermed står i fare for å gå under.

Han mener også voksenverdenen har abdisert, og overlatt barneoppdragelsen til mediene.

Vi ser konturene av et samfunn der de tradisjonelle verdiene ikke blir overført til neste generasjon, hevder han.

- Dette ble vel også sagt da 68-generasjonen kom på banen? (Klassekampen spør)

- Jo, kanskje. Men det var ingen som tvilte på at man var en del av samfunnet. I dag ser vi derimot en utvikling der individet ikke lenger ser seg selv som en del av noe større. Det er det første individet som ikke ser seg selv som en samfunnsborger, men som et produkt av seg selv. Troen på at man alltid kan begynne på nytt, at man alltid får en ny sjanse, er fullstendig urealistisk. Det at vi skal kunne leve i kontinuerlig usikkerhet er «bullshit». Den vanskelige oppgaven vi står overfor derfor er å binde sammen det mest ensomme av individer med det mest flyktige av samfunn. Lykkes vi ikke med det, vil det skje en avmodernisering av samfunnet, en tribalisering, en moderne middelalder, sa Göran Rosenberg.

Göran Rosenberg fikk det jammen sagt.

.