BROBYGGING

Vi mennesker har allerede mer enn nok av ymse vitenskap og empiri, til å kunne velge oss en politikk som vil bidra til å forhindre langvarige dødelige konflikter og terrorisme. Vi vet altså allerede mer enn nok til å unngå en politikk som sannsynligvis vil forårsake langvarige dødelige konflikter og terrorisme.

• Opprettholdelse av den offentlige orden, og forebyggelsen av at sosial turbulens eskalerer til langvarige dødelige konflikter, er forutsetningen for å kunne oppnå suksess for all annen utviklingspolitikk.

• Polarisert politisk retorikk og taktikk må forkastes; uansett hvor fristende de kortsiktige politiske poeng kan virke å få haustet her og nå. Som sennepsgass, som måtte forkastes som et våpen i verdenskrigen, har denne strategien en slem tendens til å "blåse tilbake" på brukeren.

• Unge menn i kampdyktig alder (potensielle soldater/opprørere) bør ha førsteprioritet i alle nasjonale utviklingsprogrammer som er finansiert av internasjonale donorer.

• Utviklingsområder bør ha interne sikkerhetsstyrker (både politi og paramilitære) som er sjenerøst finansiert, som er profesjonelle, som er apolitiske, og som er godt trente til å møte komplekse utfordringer med å opprettholde den offentlige orden i et samfunn i endring.

• Utviklingspolitikken bør imøtekomme menneskers velkjente felles mål; som er å føle verdien av sitt eget liv, føle verdien i omstendighetene der de bor, og kjenne på verdien av fremtidsutsiktene for seg selv og sine barn, ja, dette vil mest effektivt bidra til å holde voldelige konflikter og terrorisme innenfor det akseptable området.

• Utviklingspolitikken bør søke en middelvei mellom kapitalismens darwinske effektivitet, og sosialismens egalitære byråkrati.

• Godt styresett og demokratisering må være en del av "vellykket utvikling" mixen. Viktigst er det at regjeringsinstitusjoner hele tiden er åpne for å la "dårlige nyheter" få korrigere seg.

• Multinasjonale selskaper, bedrifter og forretningsmenns organisasjoner, de må spille en mer aktiv rolle i å støtte en vellykket utviklingspolitikk.

• Langsiktighet krever institusjonelle mekanismer og diskurser som strekker seg utover det neste valget, og utover det lederskapet som sitter ved makten akkurat i øyeblikket.

• Det må bli gjordt realistiske og "uhøflige" kostnadsanalyser av alle militære alternativer, kontra tilsvarende utgifter for ikke-militære alternativ, før vi fortsetter nedover den islagte og glatte skråningen av "militære løsninger" på komplekse utviklingsproblemer.

Nô lyt dykk berre lyda Canute og alle hans kloke ord.

Og velsignet er de som skaper fred.