Jeg har sett denne filmen flere ganger, og den blir bare bedre og bedre for hver gang.
Både kvitemann og indianer framstilles som hele og ekte mennesker, gjordt av kjøtt og blod.
Tosken og vismannen finnes jamt fordelt på begge sider av reservatet.
Alt indianeren sier er ikke like klokt, og alt kvitemann sier er heller ikke dumt.
Sammen med "Danser med ulver" er denne filmperla kanskje den eneste realistiske indianerfilmen.
Høvdingen Sitting Bull er etter min oppfatning den som kommer best ut av historien, all sin ødeleggende stahet og stolthet til tross.
Jeg er fascinert av hvordan indianerne aldri plaprer i munnen på hverandre slik vi kvite gjør.
Indianerne venter på tur, og de lytter til hverandre.
De tenker seg alltid godt om før de svarer.
Til slutt sier de "Jeg har talt" for å markere at de har snakket ferdig.
Da er ordet fritt for nestemann.
En indianer tar videre bare ordet dersom han har noe nytt å melde.
Jeg har talt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar