Kongo har vært tema før, og vil bli det igjen. Denne bloggen kan ikke forandre på det.
Men vi kverner da videre på vårt likevel? Gjør vi ikke?
Aftenbladet gjorde ett
fint stykke arbeid om Kongo som fortjener å bli lest.
Bloggere har også laget
gode oversikter over bakgrunnen for Status Quo.
Men oversikter og gode analyser av en situasjon er slett ikke nok; noe må de facto også
gjøres.
Og når noe "skal gjøres" så medfører dette gjerne at
politiske vedtak må fattes.
Politikkens establishment kan ikke først abdisere totalt, og så bare "overlate det til markedet" å få ordnet opp i Kongo...skjønt "
kan ikke og kan ikke"...for er det ikke nettopp dette politikerne nå gjør?
Overlater hele Kongo "til markedet" og
røverøkonomien?
Lokale landrettigheter og mineralkonsesjoner er en god begynnelse til handling; og siden militærmakt ikke er påkrevd i så hensèende, så
kan faktisk Norge gjøre noe med dette.
Norge kan ta bedre politisk styring med oljefondets investeringer i Afrika.
Norge må faktisk ikke involvere seg økonomisk i sånne krigsområder som Kongo, ettersom økonomi og krig later til å henge sammen der nede.
Ikke involvere seg økonomisk i det hele tatt.
Norge må også velge å ikke involvere seg med de globale firma som driver på og fyrer opp under volden i Kongo indirekte.
Apartheid ble terminert slik, og Norge må ikkke være "soft" mot storkapitalen og kleptokratene.
Har Stoltenbergalliansen baller nok til å ta såpass styring over oljefondet?
Eller vil Norge sette profitten og "dialogue" i høgsetet?
Å si at pengeoverføringer (les bestikkelser) til lokale diktatorer er den norske kutyme og praksis gjennom 40 år med bistand til Afrika, er nok (mildt sagt) temmelig unyansert; men...et viktig men...den verbale glansvasken av sin egen fortreffelighet som vi nermest daglig erfarer i fra det norske lederskapet, den trenger absolutt litt satirisk ballanse.
Ying og Yang anyone?
Dette patetiske sjølskrytet gjør seg ikke minst gjeldende når U-hjelp er tema; egen godhet skal da pryde høgt på pidestallen.
Lederskapets evne til selvransakelse er ikke-eksisterende, og er preget av dyp fortrenging og infantile impulser.
All verbal tyn og deng er dem vel forunt; egentlig tror jeg at jeg er for snill med disse maktens og mammons gudløse krapyl.
Vi må stoppe den blodige finansstrømmen, som driver denne Kongokrigen videre.
Eller i det minste ha anstendighet nok igjen til å skamme oss.
Glem
Greed Works og Gordon Gekko: Si nei til
blodpenger.
Vi feirer palmesøndag som gode kristne i dag.
Vil alt være med det samme på samme tid til neste år?
