HVERDAGSHELTEN STEIN HUSEBØ

Slutten på 1990-tallet ble en hard og nådeløs tid i norsk eldreomsorg.
Bondevikingenes markedsfundamentalistiske åk, kan vi kanskje si?

Årene da eldreomsorgen fikk knekken, og segnet om.
Høiremandens og Mammons triumf.
Bondevikingenes tid.

Stein Husebø hoppet av en glitrende personlig medisinsk karriere i denne skjebnetiden, og brukte deretter sitt tallent til å bygge opp den nasjonale kompetansen på palliativ medisin.
Dette mottok Husebø stort sett hånlatter og tyn for, fra sine legekolleger, men sykehjemsbeboere, pårørende og ansatte i eldreomsorgen er ham evig takknemlige for det han gjorde.
Det såkalte Husebøregimet er innarbeidet i de fleste sykehjem i dag.
Hvor mye smerte og angst den mannen indirekte har fjernet, kan aldri tallfestes av andre enn Vårherre.

Lik en Martin Luther snakket han Kjell Magne Bondevik og høiremænderne midt imot.
Og han pekte på en vei ut av uføret, både i teori og praksis.
Han er fortsatt aktiv som talerør for eldresaken.
Fortsatt i både teori og praksis.

Og mens barmhjertighetsdrap nå diskuteres åpent i politiske fora, feigt kamuflert under det misvisende begrepet "dødshjelp" eller fremmedordet "eutanasi", så står Husebø fortsatt oppreist, og krever livshjelp og anstendighet, og dèt på en intellektuelt oppegående måte.

Hvor krenkende er det ikke for plagede og ensomme mennesker, det å bli tilbudt døden som hjelp?

Det er ei kristenplikt å stoppe dødens samfunn.
Det er ei skam å ville drepe sjuke folk.

IKKE VÆR REDDE

De fleste som får svineinfluensa overlever.

Men man bør jo ikke reise til Mexico akkurat nå.

Hvis det ikke er tvingende nødvendig.

FEAR AND LOATHING IN LAS VEGAS (Terry Gilliam 1998)

Denne filmen handler om journalisten Raoul Duke og advokaten Dr. Gonzo, som reiser rundt i en stjålet bil og raserer hotellrom; et skikkelig kjedelig og uinteressant tema, som faktisk gjorde at jeg aldri gadd å se denne filmen da den kom ut.
Hadde jeg visst om at det var Terry Gilliam som regisserte den, så hadde jeg absolutt valgt å se den likevel; men bedre sent enn aldri?

Gilliam begynner sin odyssè i narkokulturen med et vanlig grep i moderne populærkultur: Vi skal holde med "skurkene" i historien; identifisère oss med dem; helst ville være dem.
Filmen er svært morsom og underholdende, ja, vi digger kulheten og humoren til hovedpersonene.
Og vi forakter filmens "skikkelige folk" og all deres streite kjiphet; som i alle moderne filmer.

Terry Gilliam er imidlertid ikke en regissør som følger strømmen.
Cirka halvvegs uti filmen tar den en helt ny vending.
Da svir det for alle som "er" hovedpersonene.
(Et smågenialt filmatisk grep)

Rusmisbrukets møkkaside utleveres deretter nådeløst; helt uten moralisme, men også helt uten de vanlige kvasi-liberale unnskyldningene og forklaringene for journalisten og advokatens drittsekkeri.
Rusens ødeleggende kraft på både mennesker og bygninger den møter kommer klart fram.

Våre "helter" lever i møkk, og de sprer møkk i verden.
Den patetiske og selvmedlidende "suicidalscenen" i badekaret.
Gudsordet i fra landet som får "Bad Trip" med stor B.
Den ubehagelige "nesten-voldtekten" med kniv av serveringsdama.

Alt dette viser rusmisbruket i fra den mest egoistiske og svinaktige siden.
Igjen må jeg bare si det: Terry Gilliam er en flott regissør.
Og en modig regissør.

Sluttscenen og sluttmonologen i filmen er kanskje litt for symbolsk og talende for de fleste i et verdirelativistisk sosialdemokrati; men jeg liker den.
Etter den gode rusen kommer mørket.

Filmen gir oss et flott resymè over en fortapt generasjon.

PSYCHO KILLER

Hovedregelen er at innsatte i norske fengsler har såkalte personlighetsforstyrrelser.
Dette viser studier i både Norge og Sverige, forteller professor i rettspsykologi Kirsten Rasmussen ved Psykologisk institutt ved NTNU.
Egentlig liten grunn til å betvile dette fakta.

Personlighetsforstyrrelse er en såkalt psykisk lidelse, som er preget av avvik i personlighetstrekkene; man er altså litt annerledes enn flertallet.

Denne personligheten (som er "forstyrret" altså) demonstreres i reaksjoner som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert i samfunnet.
Forskerne regner med at ca. ti prosent av normalbefolkningen har symptomer på denne påståtte lidelsen.
Er du litt vel sær, så vanker det deg faktisk alltid en diagnose.
Sånn er det bare i Norges land.

Svært mange av de innsatte har likevel sine sammensatte psykiske problemer.
Dette er slett ikke bare spill og hykleri fra de innsatte.
Å tro det er tull; rett og slett.

Rasmussens egen forskning har for eksempel vist at en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler viser symptomer på ADHD.
Hun regner også med at kun 15 - 25 % i fengslene er renspikkede psykopater.
Dette siste er jo faktisk oppløftende tall.
Vi ser håpet i det; ikke sant?

ADHD er en tilstand med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet, mens psykopati omfatter blant annet antisosial og regelbrytende atferd.

Kan så psykopati (og farlige personlighetsforstyrrelser) behandles med noen varig effekt?

Inntil helt nylig var den rådende oppfatningen at dette kunne de bare ikke.
Den voksne personligheten vår kunne ikke endres.
Endring var faktisk umulig.

Nå har vitenskapen begynt å tvile på denne etablerte sannheten.
Men noen sesam sesam løsning er ennå ikke dukket opp.
Bare så det er sagt, mens hippietullingene allerede danser.

I Bergen ble det nylig holdt en konferanse med temaet behandling av psykopati.
Internasjonalt jobbes det med nye behandlingsverktøy, som har vist gode foreløpige resultater.
Ved NTNU i Trondheim vil doktorgradsstipendiat Gullhaugen forsøke å utvikle et behandlingsopplegg for personlighetsforstyrrelser.

Aina Sundt Gullhaugen arbeider til daglig på Brøseth sikkerhetsavdeling for psykiatriske pasienter.
Hun er spesialutdannet psykolog, og jobber med farlighetsvurderinger av personer med psykiske lidelser.

Aina Sundt Gullhaugen skal etterhvert intervjue hundrevis av fengselsfugler med (påståtte) psykiske problemer.
Hun skal dybdeintervjue mellom 200 og 400 pasienter ved sikkerhetsinstitusjoner, samt innsatte kriminelle i norske fengsler; dette for å prøve å finne de kliniske kjennetegnene på de farlige og regelbrytende typene av personlighetsforstyrrelser.
Bare på denne måten kan hun, kanskje, finne en behandling for kriminaliteten.

"Ingen norske eller internasjonale studier har gjort lignende undersøkelser på denne gruppen mennesker" sier Rasmussen.
Hun er Norges eneste professor i rettspsykologi, og en av Gullhaugens veiledere.

De to vitenskapskvinnene forsøker å utvikle bedre manualer - psykologenes diagnoseverktøy - som fokuserer på dimensjonene lidelsen beveger seg langs, slik som tankemønster, følelsesliv, impulsivitet og hvordan personene forholder seg til andre mennesker.
Med en utvidet personlighetsprofil håper de å kartlegge de kliniske kjennetegnene for lidelsen.
Da får de også et bedre grunnlag for å legge opp en behandling basert på hver enkelt pasients spesifikke sykdomsbilde.
"Med mer presis oversikt over problematikken kan man skreddersy behandlingen" sier Rasmussen.

Mye lovende skjer på krimfronten altså, men den samfunnsdebattanten som vil slippe Hannibal Lector fri allerede nå; fordi det er vår for eksempel; den eventuelle "debattanten" bør fortsatt frakjennes all sin vurderingsevne og lederskapstallent fra det øyeblikk han røper seg, og til evig tid.

Uten at den elementære rettssikkerheten først er på plass, så er enhver samfunnsbygging fortsatt like umulig; og slik har det alltid vært.

ELDREOMSORGEN: HVORDAN GÅ FREM VED KLAGESAKER?

Hvordan gå frem ved kritikkverdige forhold i eldreomsorgen?

1. Alle seriøse kommuner har rutiner for registrering av mishagsytringer. Helst med egne skjema til dette som Stavanger Kommune har.

2. Uansett eventuelt "voksent" snerpete drag om munnen og total mangel på humor: politikere som ikke har slike rutiner på plass i sine kommuner er umodne og uansvarlige og bryter loven.

3. Mishagsytringer skal registreres av personalet på jobb på den aktuelle institusjon som du er misfornøyd med noe hos. Mishagsytringen skal deretter sendes oppover i kommunens administrasjon uten at du som klager skal insistère på dette. Fungerer ikke dette bør psykopat-alarmen gå, og du bør mistenke trenèring. Men årsaken kan også være administrativ inkompetanse. Husk også at en person som aldri smiler og spøker kan være like inkompetent eller maktsyk som mennesker med humor.

4. Dersom personalet på den aktuelle institusjonen ser ut som spørsmålstegn når du sier at du vil registrere en skriftlig mishagsytring, er dette ett uttrykk for grov tjenesteforsømmelse i kommunens ledelse og administrasjon. Motstå fristelsen til å tyne den første du ser, for ansvaret ligger på administrativt hold. Dette skal personalet vite, men mange ledere i kommunene foretrekker trenèring som metode for problemløsing. Slike ledere foretrekker at deres undersåtter er uvitende om lov og rett.

5. Alle skift har en ansvarlig leder som du kan insistère på å snakke med. Men dette kan medføre at du må vente lenge, til vedkommende har tid til deg og klagen din. Kvelds-og-nattskiftene vil videre ofte ikke kunne svare så fyldig på dine spørsmål heller. Legevisitter og pleieplaner blir gjerne gjennomført på dagtid. Hvis du virkelig ønsker kommunikasjon, og ikke bare å piske vaskehjelpen på institusjonen for å føle deg litt bedre, anbefales det å be om ett møte på dagtid med avdelingsleder og primærkontakt. Har ikke pasienten noen primærkontakt er dette en grunn til klage i seg selv.

6. Følg opp klagesaken. Still spørsmål om utviklingen i saken. Spør om på hvem sitt kontor saken nå befinner seg, og ring dette kontoret. Pisk administrasjonen, og overlat det til administrasjonen å eventuelt piske videre nedover på personalet i institusjonen. Jeg repetèrer: motstå fristelsen til å skjelle ut en eller annen tilfeldig tenåring på sommerjobb som tørker støv i gangene. Dette ødelegger din cred som klager fullstendig. Da blir du bare oppfattet som ett hovent overklasse-svin.

7. Ved mistanke om trenèring så kom med antydninger om å ta med saken til media. Dette gjør ofte underverker. Antydninger fungerer langt bedre enn utilslørte trussler. Og som med atomvåpen, er det ofte bedre å bruke media som riset bak speilet, enn faktisk å ta "våpenet" i bruk. Når saken først er sluppet i media vil ofte helsevesenet gå i skyttergravene og benekte alle feil.

LOCOMOTIVE

Oppdragsgiveren var Dagens Næringsliv.

Forskingslederen var Erling Holmøy ved SSB.

En forsker med integritet Vs. en oppdragsgiver uten kjente sosialistiske sympatier.

Man skal med andre ord være pokker til Høiremenneske for å avskrive forskingsresultatet som venstrepropaganda.

Beregningene tilsa at for å oppfylle regjeringens løfter om 12 000 sykehjemsplasser må hver femte nye arbeidstaker begynne å jobbe på sykehjem.

Ordrett sitat Holmøy:
Rèell prioritering av eldreomsorg er nesten utelukkende et spørsmål om å lønne dette arbeidet tilstrekkelig høyt i forhold til annet arbeid.

Sånn: Der var det sagt.