TABU

Tabu er ett begrep som nå har blitt internasjonalt, og det ble opprinnelig skapt av polyneserne.
Tabu-forestillingen gikk ut på at vi mennesker sto overfor mange hellige krefter, som så kunne utløse visse fryktelige og straffende reaksjoner dersom tabuene ble berørt.

I vår norske sammenheng er det gjerne rasisme og nynazisme som har fått status som de farlige og straffende kreftene, som vi står i fare for å kunne nedkalle i fra det høge; og dette skjer gjerne dersom debatt og ytringsfrihet finner sted.

Spesielt er kritikk mot den til enhver tid sittende myndighet vurdert som svært svært rasistisk; alltid og uansett.
Tabuene i Norge er alltid formulert slik at der danner seg effektive emosjonelle sperrer i mot å ta opp debatten; gjerne formulert svært subtilt og vagt, i ett slags kodespråk for de innvidde.

Tabu bør i dagens Norge ses i et rått maktperspektiv.
Enkeltindivider og grupper som har opparbeidet seg makt gjennom næringslivet, ymse organisasjoner, og media; ja, de vil ikke uten videre åpne for motforestillinger; som deretter kunne undergrave troverdigheten av comme il faut som danner kjernen for deres makt og posisjoner.

På det politiske styrbord befinner det seg noen svært mektige multinasjonale selskaper, og mange andre mindre firma, med økonomiske interesser knyttet til migrasjonen av billig (og uorganisert) arbeidskraft.

På det politiske babord finner vi andre grupper med en annen type makt; knyttet opp til en status som den "moralske eliten" i Norge.
Denne "moralske" statusen er mest basert på en enkel moralisering rettet i mot rasisme og fascisme, enn på noen dypere analyser av strukturelle virkninger av den eller den type politikk.

Rasismen og fascismen er temmelig uglesett i Norge, og det med rette.
Jeg kjøper imidlertid ikke den påstanden at temaet innvandring til Norge må være tabu.
Jeg er ikke redd for vulkanen eller denslags; slik polyneserne var.
Norge tåler ytringsfriheten.

Vi som baserer oss på konsekvensetikk og logikk, vi kan ikke bare la oss mobbe og fordrive fra det offentlige ordskiftet av sinnelagsetikkens ridderskap.