Skal man forstå verden slik den fremstår i dag, må man først forstå supermakten USA.
Og her har vi altså filmen som burde vært pensum på alle norske læreplaner: O Brother, Where Art Thou?
Dette er Coen-brødrenes definitive mesterverk.
Filmen viser oss ett vakkert bilde av USA og amerikanske innbyggere.
Alt skildres nøyaktig slik det egentlig er der i vest.
Vi befinner oss tilbake i tid, under den store økonomiske depresjonen.
Trioen Everett, Pete og Delmar rømmer fra straffarbeidsleiren de er fanget i for å søke etter ett skjult bytte fra tidligere forbrytelser.
Ingen av de tre rømlingene kan kalles den skarpeste kniven i skuffen, men de har noe som er enda bedre å ha enn genialitet: De tre har griseflaks.
Gang på gang unnslipper de den hevngjerrige sheriffens renneløkker, brannfakler og kuler.
Og hver gang livet på ett eller annet vis går dem i mot, kommer hellet de tre til hjelp.
For å tjene noen småpenger på flukten spiller våre "helter" inn en countrysviske for småpenger hos en smart lurendreier.
Denne countrylåten slår etterhvert ann noen såre strenger i det kriserammede USA, uten at trioen på noe tidspunkt under flukten er klar over denne suksessen selv.
Langt senere i fortellingen hjelper den artige og dansbare melodien frem en godmodig (men inkompetent) politiker til å vinne ett valg, og det mot sin langt sleskere og smartere konkurrent fra Ku Klux Klan.
Som takk for denne seieren, så blir de tre benådet av politikeren, uten at sheriffens planer om å få dem anbrakt i galgen lar seg påvirke av denslags mindre bagateller.
Kan våre venner unngå sin skjebne?
Kan de unngå renneløkka om halsen?
Alt er forresten akkurat med det samme i dagens kriserammede USA.
Amerikanerne kler seg litt annerledes nå i våre dager, men de kler seg bare litt annerledes.
The US har videre utviklet et sterkere våpenarsenal med årene, men ellers er der status quo å melde.
En fantastisk film. Ett mesterverk.
Litt poesi anyone?
I am a man of constant sorrow
I've seen trouble all my day.
I bid farewell to old Kentucky
The place where I was born and raised.
(The place where he was born and raised)
For six long years I've been in trouble
No pleasures here on earth I found
For in this world I'm bound to ramble
I have no friends to help me now.
(He has no friends to help him now)
It's fare thee well my old lover
I never expect to see you again
For I'm bound to ride that northern railroad
Perhaps I'll die upon this train.
(Perhaps he'll die upon this train)
You can bury me in some deep valley
For many years where I may lay
Then you may learn to love another
While I am sleeping in my grave.
(While he is sleeping in his grave)
Maybe your friends think I'm just a stranger
My face you'll never see no more.
But there is one promise that is given
I'll meet you on God's golden shore.
(He'll meet you on God's golden shore)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar