Gjøker med gevær

Dersom noen slapp en kubbe med dynamitt ned i ett saltvannsakvarie, sprengte ei størje der nedi i filler, og lappet restene sammen for å stille størja ut som trofè (prøv å se for dere denne absurde situasjonen - det er ikke lett :)

Ville dere da blitt imponert over denne store og flinke fiskeren?
Ville han fortjent å få lov til å kalle seg en fisker i det hele tatt?
Var det fiske eller avliving vi ble vitne til?
Gir ikke svaret seg selv?

Men det er en gruppe mennesker, ganske rike mennesker selvfølgelig, som får lov til å kalle seg jegere.
Dette til tross for at det de driver med har like lite til felles med jakt , som det eksempelet med størja i akvariet har å gjøre med fiske.

Dette er den såkalte direktørjakten; som av forståelige grunner gjerne foregår skjult.
Gjerne i tidligere østblokkland.
Skjermet ifra media.

Her knyttes nettverk. Her tas avgjørelser utenfor styrerommenes søkelys av maktens menn.
Her har bare de inviterte adgang. (Det er privat, må vite). Her er det fritt for fagforeningsfolk og andre (for dem) brysomme individer.
Fritt for deltakere som kunne funnet på å snakke om The Event, eller om hvilke andre storfolk som var til stede og deltok.
Privatlivets fred folkens.
Privatlivets fred...

Selve skytingen foregår i en på forhånd planlagt killing-ground, ett slags amfiteater, der direktørene og hel-og-halvkongelige ligger og venter på at dyrene skal dukke opp forann geværsiktet.
Men først skal storfolka vise hverandre sine geværer.
(Min er større enn din)

Dette er designer-rifler som gjerne koster flere arbeideres årslønner.
Er skytevåpenet innsatt med edelsteiner og gull som pynt kan prisen fort grense opp imot årsbudskjettet til ett Norsk somatisk sykehjem.
Så det er ikke noe i vegen med redskapen...
På våpenfronten finnes det ikke noe ønske om sparing og innstramminger.
Vær du trygg.

Dyrene som blir valgt for "jakten" er gjerne ment å skulle gi storfolka en aura av manndom og styrke.
Mucho Hombre :)
Rådyr og kaniner er liksom ikke tingen for markedsøkonomiens adelskap.
Nei: Bjørner og villsvin må det være.

Så bamsefar og villsvinpappa hentes halvtamme og forvirrede ut ifra sitt rolige liv i fangenskap og gis litt lett dop for at de ikke skal være altfor kamplystne og raske på foten.
Og drives så av betalte tjenere ned imot det nevnte amfiteateret: Vår tids colosseum.

Her ligger de tapre jegere på lang, lang rekke og den såkalte jakten begynner.
Jeg sier den såkalte jakten, fordi det dette egentlig er - det er blinkskyting på levende blink.

Man må nesten bli litt ufrivillig fascinert av hvordan deltakerne i drapsorgien klarer å omforme det de gjør til "jakt" oppi sitt hode.
Men først og fremst påkaller denne kvasi-jakten forakt og avsky.
Man skulle også tro den kom i strid med lovverket.
Dyreplageri er jo faktisk forbudt.

Men igjen: Det er ingen hvem-som-helst-mennesker som er invitert hit.
Det er mennesker man ikke vil ha som fiender.
Mennesker som sier: "Vet du ikke hvem jeg er? "
Og mener det.
Uten ironi.

Og enden på historien? Hvordan gikk det med bamsefar og villsvinpappa?
Vel: De fleste unnslipper faktisk i første omgang.
Til tross for de superbe geværene skyter storfolket overraskende dårlig.
Men det blir så mange som fyrer løs at noen streifskudd må det jo bli på de arme firbeinte i ildstormen.

Da kaller organisatorene av The Happening inn de egentlige jegerne.
Jegere som oppsporer de skadde dyrene og gir dem nådeskuddet.

Men sporingen starter ikke før jegerne er sikre på at storfolket har låst ned våpnene sine, og satt seg ned i baren for å gratulere seg selv.
For en ekte jeger vet hvilken skade en rifle kan gjøre i uvørne og ukyndige hender.
Han jakter ikke sammen med gjøker.
Gjøker med gevær...