fredag 3. august 2007

Era de Trujillo


For alle menn som er en sucker etter medaljer og ordener:
Rafael Leonidas Trujillo er selveste Kongen med stor K.
Ingen over - Kanskje Idi Amin ved siden.
Kjell Magne Bondevik: Glem det.
Her er din overmann.

Jeg skal ikke gi altfor mye etter for fristelsen til å harselère over høirepolitikkeres hang til medaljeoppheng og artige bartevalg.
(Fakta taler sitt eget språk)
Idag skal vi predike litt over temaet Den Dominikanske Republikk i årene 1930 - 1961.
Den såkalte Era de Trujillo.

Den Dominikanske Republikk:
Dekker over halvparten av øya Hispaniola i øst.
På Tjujillo`s tid bodde 3 millioner mennesker der.
Hovedstaden heter Santo Domingo og hadde under Trujillo 300 000 innbyggere.
Hovedstaden ble omdøpt Ciudad Trujillo så lenge den fete lille caudillo ledet sitt land.
(De fleste høirefolk synes nok det er å gå litt vel langt)
Etter latin-amerikansk nivå var jordbruket effektivt.
Iallefall før caudillo`en tok styringen.

En Quisling:
Don Rafael fungerte som tyster og spion for USA`s marinekorps da det gjorde landgang i Santo Domingo under WW1.
USA takket for bryderiet med å nikke anerkjennende da Mr.Caudillo gjorde statskupp mot sine egne i 1930.
Svulstige titler haglet deretter tett som regn på Vestlandet.
El Benefactor (Velgjøreren)
El jefe ilustre (Den høyt ærede statssjef)
Hans Exellense, Den Dominikanske Republikks Øverste Feltherre, landets ærespresident, Fedrelandets velgjører og fornyeren av den økonomiske uavhengighet.

Unnskyld meg Oh Lederskap i Norge, om muligens jeg er uærbødig til tider.
Man blir gjerne sånn av det å kjenne sin historie.

Forretningsteft:
Caudillomannen hadde som høirefolk flest en godt utviklet forretningsteft.
Han lokket fremmedarbeidere til sitt rike, og slo dem så ihjel på lønningsdagen.
Han påla alle i nasjonen å male husene sine hvert år.
Malingen ble produsert av familien Trujillo.
Alle arbeidere og kontorister ble pålagt å kjøpe lodd i Loteria Nacional og ble trukket i lønn for å gjøre det enkelt.
(Gjett hvem som eide lotteriet)
Øllet Cerveza Presidente Trujillo - gjett hvem som eide det?

Trujillo`s eneste bekymring ble en viss svoren fiende på Cuba.
Cubaneren mottok mye kritikk for sitt styre.
Trujillo ble hyllet som den trofaste anti-sosialisten han definitivt var.
Proporsjonalt med den voksende haugen med gods og gull i diktatorens skattkammer, vokste haugene med lik etter hans gjerning.
Alt til stormende applaus fra USA og Amerikanernes servile nek i Europa.
Kleptokrati og plutokrati er ordene vi leter etter.
Business My Ass og juhu!

Familieverdier:
Høyresidens nokså kvasi familieverdier kan iblandt gi seg utslag i kostelige overdrivelser.
Vår caudillo var i så måte helt i tråd med standarden.
Sønnen Ramfis ble for eksempel utnevnt til oberst 3 år gammel.
På 6-årsdagen fikk Ramfis tittelen de ulykkelige barns sanne beskytter.
Ikke verst?

Alle foreldre i dette galehuset av en nasjon fikk 100 pesos i gave fra diktatoren om de kalte sine egne sønner Ramfis.
Personlig ville nok undertegnede avstått fra denne fristelsen.
Men Ramfis har jo ikke den samme bibetydning på Spansk, som det navnet har på Norsk.

The End:
31.Mai 1961 kjørte Rafael Leonidas Trujillo på veg til sin 19 år gamle elskerinne.
En lastebil sperret plutselig veien, som caudillo`ens sjåfør desperat prøvde å unnslippe.
Samtidig haglet maskingeværkuler over diktatorens bil.
Sjåføren ble felt først, og Trujillo sjøl sprang ut av baksetet og fyrte av sin pistol mot attentatmennene fra hofta.
Slik døde han.
Med over 40 kuler i kroppen.
Leve ved sverd og alt det der...

Ramfis tok med seg liket av pappa i en fryseboks, og reiste så med hele Trujilloklanen til Europa med båt.
Med seg hadde familien statskassen på 135 millioner dollar.
Pengene fikk familien Trujillo beholde selv da de gikk i land.
Privat eiendomsrett måtte respektères må vite...

Slik endte Era de Trujillo.
Og mange syntes Fidel Castro var en skikkelig slemming.
Hvem skulle stanse sosialismen videre?
Når El Benefactor ikke lenger var iblandt oss?

USA hadde sine bekymringer.
Men folket i Den Dominikanske Republikk var happy.
Og hovedstaden fikk tilbake sitt gamle navn.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hola Gringo!

Interessant blogg.

Ikke akkurat veldig kjapt svar på denne bloggen, men: Har du vært i Den dominikanske rep.? Fantastisk land.
Visste du at Trujillo i all beskjedenhet også oppkalte landets (og Karibias) høyeste fjell etter seg selv? Og at han sørget for at det på kraner og vannsisterner sto skrevet: "Vi takker Trujillo for dette vannet"? Kan anbefale boka "In the Time of the Butterflies" av Julia Alvarez, om du ikke allerede har lest den (se http://en.wikipedia.org/wiki/In_the_Time_of_the_Butterflies_(novel)).

Admiral_Gringo sa...

Visste du at Trujillo i all beskjedenhet også oppkalte landets (og Karibias) høyeste fjell etter seg selv?

Og at han sørget for at det på kraner og vannsisterner sto skrevet: "Vi takker Trujillo for dette vannet"?

Nei det visste jeg ikke, men det forbauser meg ikke at El Benefactor gjorde nettopp det også.
Han var liksom troendes til denslags.

Jeg har ikke vært der, og boka du nevner har jeg heller ikke lest, men kanskje jeg bør sette begge deler på lista mi :)