Elefantene

En gang levde elefantene frie og stolte i jungelen.
Ingen kunne true dem, og menneskene oppfattet dem nesten som overnaturlige vesener der de stolt gikk i flokk og trompeterte sin ankomst ved vannhullene.

Etterhvert fant menneskene ut hvordan de kunne temme disse mektige dyrene, og ikke lenge etterpå dro elefantene tømmerstokker gjennom jungelen og fraktet menneskene sikkert fram over utrygge elver.

Konger og storfolk likte elefantene sine, og smykket dem gjerne med vakre kostymer i gilde farger for riktig å trone i fra elefantenes rygg.
Ble det krig gikk alltid elefantene i front for å ta av den verste støyten.

Etterhvert kom maskinene, og elefantene ble gammeldagse.
Maskinene kunne jobbe om natten så vel som om dagen, og selv om elefantene var store og sterke trengte de å hvile iblandt.
De trengte å bade i elva, de trengte lek og samvær med andre elefanter.

Storfolkene likte heller ikke elefantene så godt som før.
Maskiner og høye bygninger ga dem den glansen de trengte, og våpnene var nå så sterke at selv ikke elefantene maktet å stå i mot dem.

I dag livnærer mange elefanter seg gjennom å bære turister på sin rygg, og drømmer om den gamle tiden.
Siden det ikke lenger er så mye arbeid for elefanter, blir de ofte ført til jungelen og satt fri.

Der må de temmede elefantene klare seg selv.
Så godt de kan.