1914: Stille før stormen

I tiden før WWI - The Great War - rustet verdens ledende nasjoner opp som aldri før i historien. Både til lands og til vanns. Man kan argumentère for at en krig før eller siden måtte bli resultatet av dette. Men da krigen til slutt kom, var den ett resultat av uheldige omstendigheter og manglende politisk gangsyn. Ingen, heller ikke Tysklands Keiser, ønsket denne storkrigen. Jeg skal etter evne forsøke å gi en kort oppsummering av situasjonen pre-WWI.

USA:
Uinteressert i Europas gjøren og laden. Forakter imperialismen, men har ikke makt til å gjøre noe med det. Verner Sør-Amerika aggressivt mot Europeisk innblanding.

Russland:
Svekket etter det katastrofale nederlaget mot Japan i Stillehavskrigen. Ønsker ingen ny krig, men har ambisjoner om å hindre Østerrike i å erobre Serbia.

Frankrike:
Har ingen snarlige krigsplaner, men vil på sikt ha en revansjekrig mot Tyskland. Er alliert med Russland.

Storbritannia:
Ønsker intenst ett påskudd for å senke Tysklands marine, men vil ikke gjøre dette før Tyskland selv har gjordt noe aggressivt.

Japan:
Uinteressert i Europa, men er alliert med Storbritannia. Japansk æreskodex var rèell.

Østerrike:
Ønsker ingen storkrig, men hærens lederskap ønsker ett oppgjør med Serbia. Tronarvingen forstår, som en av de få i Østerrike, at dette vil provosère Russland til krig. Han stritter derfor imot å gå til krig mot Serbia, og er mektig upopulær i offentlige kretser på grunn av sin "fredshissing".

Tyskland:
Ønsker ingen storkrig i utgangspunktet, men er overbevist om at Frankrike på sikt vil ha en revansjekrig. Tyskland står i øyeblikket sterkt, mens Frankrike og Russland i øyeblikket står relativt svakt. Tyskland ser seg tjent med å ta den forventede krigen så raskt som mulig, men Keiser Wilhelm stritter imot. Keiseren er påvirket av Østerrikes tronarving, som er en av Keiserens veldig få personlige venner.

Oppsummering:
Denne situasjonen kunne ha vedvart i 10-år etter 10-år. Da ville vi hatt en annerledes verden. Gjerne med imperialisme den dag i dag. Men situasjonen var personavhengig. Sånn er det gjerne i dynastier. Nøkkelen til Helvede var den Østerrikiske tronarvingen. Han skulle snart bli skutt av en Serbisk terrorist.

Terroristen mente ironisk nok at han slo ett slag for Serbia. Istedet fjernet terroristen bare den personen som hindret ett angrep på landet hans.