Kannibalfilmer er en egen sær sjanger, og filmen "Ravenous" fra 1999 er den desidert beste av dem alle.
Filmen er ikke bare den absolutt beste kannibalfilmen, men den er også en av de bedre skrekkfilmene generelt.
Ravenous er en filosofisk og relativt dyp film.
Det kan absolutt anbefales sterkt å se den.
Men filmen er ikke for den med svak mage.
(La det være klinkende klart)
Settingen er satt til California 1847 - Da vesten virkelig fortsatt var vill.
En liten gruppe soldater i ett fort skal forsøke å holde ett slags politioppsyn.
Soldatene har en artig gruppe med biroller i filmen.
Dette gjør persongalleriet ganske levende; slik at vi som ser på bryr oss når de senere blir angrepet og spist.
Klassisk skrekkfilmtriks det der.
En dag ankommer en herjet mann til fortet - Colqhoun (Robert Carlyle)
Colqhoun forteller soldatene en grusom historie om ett slags kannibalmonster, en weendigo, som dreper og spiser mennesker i ødemarken.
En gruppe soldater blir sendt ut på patrulje for å ta styring over galskapen, og skrekkhistorien viser seg å være mer sann enn soldatene hadde håpet på.
Ingen ytre makter kan gripe inn og hjelpe soldatene der i ødemarken, og det blir en klassisk overlevelseskamp mot monsteret.
Hovedrolleinnehaverne Robert Carlyle og Guy Pearce (Kaptein John Boyd) gjør en strålende innsats i denne filmen.
Gøy er det også å få ett gjensyn med Jeffrey Jones, en av mine favorittskuespillere.
Filmmusikken er imponerende laget.
Musikken er med på å skape en spesiell stemning.
En stemning som du ikke kommer ut av igjen før filmen er slutt.
Filmen setter noen interessante dilemma opp på dagsorden.
Er du villig til å ofre deg for andre, eller vil du sikre deg sjøl på medmenneskers bekostning?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar