AEN I ELLEVTE

Om jeg tilhørte lederskapet?
Det blir en like virkelighetsfjern problemstilling som da Ole Idolet sang om at han var Gud.

Jeg ville tilbrakt mer tid på arbeid og ingen tid i losjen.
Såpass er sikkert.

Ingen banksjef ville vært min venn.

Island ville blitt min venn.
Vi kunne brukt Norges kapital til å bygge opp geotermiske kraftverk på Island til begge lands felles beste.

Energien i fra kraftverkene kunne (blandt annet) drevet elektrolysen på moderne aluminiumsfabrikker.
Og bauxitten til aluminiumen kunne vi hentet i Surinam; som også kunne trengt en hjelpende hånd.

Surinam har verdens mest spennende natur, men nasjonen er også fattig og må overleve.

Surinam kunne trengt mer norsk økoturisme, for naturen i Surinam er verdig å vernes.

(Den norske naturen er også verdig å vernes)

Landet kunne videre ivaretatt arven sin til havs; der Norge har en mangetusenårig kompetanse og tradisjon.

Jeg tenker vi stopper der.

Drømmingen er over.

For nå.