GRINGO`s IMPERIALISMETEORI

IMPERIALISMEN ER DØD - MEN KAN VENDE TILBAKE!

HVORDAN KJENNE LUSA PÅ GANGEN?

Imperialismen vokste fram som en videreutvikling og direkte fortsettelse av kapitalismens grunnegenskaper. Det økonomisk fundamentale i denne prosessen er at de kapitalistiske monopolene avløser den kapitalistiske frie konkurransen.
Den frie konkurransen er selve kjennemerket på kapitalismen og vareproduksjon overhodet. Monopolet er den frie konkurransens direkte motsetning, men den frie konkurranse kan selv forvandle seg til monopoler, idet den skapte storindustrien, fortrengte småbedriftene, erstattet store virksomheter med enda større, kort sagt laget konsentrasjonen av produksjon og kapital så ekstrem at monopoler oppstod og stadig oppstår: karteller, syndikater og truster dannet med assistanse av kapital fra milliardbanker og private super-rike enkeltpersoner.

Vi ser at monopolene ikke fjerner den frie konkurransen som de har vokst ut av, men består ved siden av den, og på den måten skaper en rekke svært krasse og skarpe motsetninger, gnisninger og konflikter. Jamfør småbedriftenes interessekonflikter med storbedriftene (Høire/AP Vs. Venstre/KRF)

Monopolet er overgangen fra kapitalismen til en ny verdensordning. Skulle en komme med en så kort definisjon av imperialismen som mulig, så måtte det være at imperialisme er kapitalismens monopolistiske stadium.
Denne definisjonen ville inneholde hovedsaken: På den ene siden er finanskapitalen den bankkapital som er smeltet sammen med de monopolistiske industrisammenslutningenes kapital, og som er konsentrert i noen få monopolistiske storbanker/oligarker.

På den andre siden er verdens oppdeling overgangen fra en kolonipolitikk som uhindret kunne bre seg over strekninger som ingen kapitalistisk makt ennå hadde besatt, til en kolonipolitikk som består av monopolistisk beherskelse av en klode som allerede er ferdig oppdelt.
Altfor korte definisjoner er nok praktiske å ha i den forstand at de oppsummerer det viktigste, men likevel utilstrekkelige så snart en vil utlede spesielle og vesentlige trekk ved det fenomenet en skal definere.

Derfor må vi – uten å glemme at alle definisjoner bare har betinget og relativ betydning, fordi en definisjon aldri kan omfatte alle de mangfoldige sammenhengene som finnes ved en fullt utviklet foreteelse – gi en definisjon av imperialismen som inneholder følgende fem av dens viktigste kjennetegn:

1. En konsentrasjon av produksjon og kapital som har nådd et så høyt utviklingstrinn at den har skapt definitive monopoler i verdensøkonomien.

2. Bankkapitalen er smeltet sammen med industrikapitalen, og på basis av denne «finanskapitalen» er det skapt et finans-plutokrati.

3. Kapitaleksport, til forskjell fra vareeksport, får spesielt stor betydning.

4. Det oppstår internasjonale monopolistiske kapitalistsammenslutninger som deler verden mellom seg.

5. Jordens territoriale oppdeling mellom de kapitalistiske stormaktene blir avsluttet.

Imperialisme er kapitalisme på det utviklingstrinn der finanskapitalens og monopolenes herredømme er skapt, der kapitaleksporten har fått framtredende betydning, der verdens oppdeling mellom den internasjonale økonomi-mafia har begynt, og oppdelingen av jordens samlede territorium mellom de kapitalistiske landene er avsluttet.

Og sånn er det med den saken.