SOSIALISTISK FOREBYGGING

Fattigdom og sosial nød gir dyre konsekvenser

Skrevet av nisselue 12. oktober 2007

I en stortingsmelding fra Arbeids- og Inkluderingsdeaprtementet står det:

"Ugunstige oppvektstilhøve, sosialt, materielt eller kulturelt, kan i vaksen alder bli følgde av sosiale problem, mangelfull utdanning og dårleg arbeidsmiljø, som igjen verkar negativt inn på helsa."

Det står videre i samme stortingsmelding:

"Dødsrate, blodtrykk, kolesterol og konsekvensar av sjukdom som smerter og nedsett aktivitet, varierer etter forskjellar i sosial status."

Statsminster Stoltenberg skrev i Dagens Næringsliv dagen etter fremleggelsen av statsbudsjettet:

"Det er bedre for alle når alle har det bra."

Nisselue kommenterer:

Statsminister Stoltenberg har helt rett, men har hans regjering tatt konsekvensene av denne innsikten?

Med fattigdom kommer det alltid rusmisbruk og svak sosial kontroll i familien.
Dette gjelder hele verden, tenk bare på overforbruk av vodka i Russsland, med stor fattigdom. Levealderen er katastofalt lav, og den sosiale nøden er stor.
Far i huset er stordrikker, og går over grenser i forhold til kone og barn.
Alle er ofre.

Nisselue tror man kan redusere slike tilstander ved å følge opp fattige, hindre at nøden blir for stor.
Det er fattigdom som fører til sosial nød, og sosial nød som fører til sykdom, dårlig helse og normoppløsning i familien.

Fra industriveriksomhet finnes det en tommelfingerregel som sier at det koster tre ganger så mye å løse et problem som har fått vokse, enn å forebygge det.

Nisselue er overbevist om at den økonomiske gevinsten ved å forebygge et problem i stedet for å prøve å reparere problemet etter at det er oppstått, er minst like stor innenfor den sosiale samfunnssektoren, som innenfor næringssektoren.

Siden kriminalitets-, rus- og helseproblemer, samt volds- og overgrepsproblematikk er nært forbundet med sosial nød, må den billigste løsningen være å forebygge den sosial nøden. Sette inn tiltak mot rusmisbruk før klienten er blitt fysisk avhengig. Sette inn tiltak mot fattigdom før klienten blir preget av fattigdommen, og den sosial nøden setter seg.

Kort sagt, hindre at sosial nød oppstår, fester seg i menneksene og overføres gjennom barnas oppvekst til neste generasjon.

Det vil nemlig både oppstå skade for hele samfunnet og være dyrt å rette opp skade, der som man venter til etterpå med å gjøre noe. Ofte er det for sent i alle fall å gjøre noe med sosial nød etterpå. Sosial nød eller sosial velstand er det vi ofte kaller rammebetingelse.

Når det går galt med folk, sier vi ofte at de har hatt dårlige rammebetingelser.

Man kan selvsagt også skylde på det enkelte individ for hans elendighet, noe som folk som har vokst opp i et priviligert miljø ofte gjør.

Og skal man gjøre noe med den sosial nøden, så er fattigdomsbekjempelse det viktigste virkemiddelet.

Nisselue er overbevist om at 1 MDR anvendt på å forebygge sosial nød, vil gi minist 3 MDR besparelse i fremtiden.

Problemet er at sammenhengene er for diffuse og tidsspennet for stort til at sosialøkonomene klarer å putte dette inn i sine kortsiktige og overforenklede årsak <-> virkningsmodeller. Men all erfaring fra alle sektorer viser at forebyging er billigere enn reparasjon.

Et eksempel fra en helt annen sektor enn fattigdomssektoren, er manglende vedlikehold av diker før Katarinaorkanen i New Orleans.

Fordelene ved proaktiv bevisst krig mot fattigdom skal nisselue sette opp i noen punkter (noe som er blitt svært populært i SV den siste tiden):

• Et egalitært samfunn er bra for de som får hjelp
• Et egalitært samfunn er bra for hele samfunnet, også de som gir hjelpen
• Et gjennomgående sterkt samfunn produserer barn som kan gjør det bra på skolen og blir flinke og etterspurte arbeidstakere

Alle som har opplevd nød og fattigdom blir mørke i sinnet når de snakker om den.
De sier at de aldri vil havne dit igjen.

Det gjorde dypt inntrykk når tidligere statsminister Oddvar Nordli på NRK Standpunkt fortalte at det satt brent inn i hans minne at folk måtte "stå etter vægen" og vente på almisser.
Så det er åpenbart at fattigdom og sosial nød setter dype spor.

Disse dype sporene er unødvendige i dagens Norge, og politikerne bør gjøre det de kan for å hindre at individet og samfunnet merkes og brytes ned av den sosiale nødens mor: fattigdommen.

Nordli forklarte også på en grei måte hva som var spesielt med fattidom i forhold til andre gruppers legitime interesser:

Den fattige trenger noen kroner ekstra for å ha råd til medisinen, strømmen og maten.

De andre ingeressegruppene har også nytte av noen kroner ekstra, men disse pengene går til sydenturer og kjøpefest i julen.

Forskjellen er stor, og pengene gjør størst nytte der de skal brukes til å heve levestandarden opp til et nivå der man slipper den verste nøden.