Sri Lanka (tamil: இலங்கை, singalesisk: ශ්රී ලංකාව) var kjent som Ceylon før 1972, og er en tropisk øynasjon sydøst av India; minste avstand mellom de to landene er 31 kilometer.
Landet med det offisielle navnet The Democratic Socialist Republic of Sri Lanka var en britisk kronkoloni i over ett hundre år, og fikk uavhengighet 4. februar 1948.
Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk, og befolkningen er etnisk og religiøst sammensatt; hovedsakelig av tamiler og singalesere.
Landet har en lang dokumentert historie, og er for tiden (dessverre) mest kjent for den etniske konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesisk dominerte majoritetsregjeringen.
Klimaet er svært gunstig for MS-pasienter.
Viktige eksportvarer for nasjonen er klær, te, frukt, grønnsaker, gummi og fisk.
Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, olje og kjemikalier.
Viktige handelspartnere er Japan, India, USA og Storbritannia.
Dessverre ikke Norge, om noen skulle tro det.
Per 100 innbyggere finnes det 11,8 biler, 38,7 fjernsynsapparater, 27 aviser og 0,2 leger.
Lesekyndige over 15 år er 90,3% av befolkningen.
I tillegg er det lagt 1980 kilometer med jernbane.
Veinettet har en total lengde på 102 800 kilometer, cirka 82% av veinettet har asfalt.
Det finnes også en flyplass med jevnlig trafikk.
Turismen er viktig.
Overgangen til friheten foregikk helt uten drama; britene trakk seg ut med stil og verdighet.
På mange måte forlot Storbritannia ett lite demokratisk mini-england.
Valgsystemet til Sri Lanka fungerte uten problemer, og man hadde ingen tradisjoner for å mikse militæret inn i politikken.
Faktisk var militærets stilling omtrent slik som i imperiet; altså helt politisk ubetydelige.
Faktisk var ikke engang politiet bevæpnet, også slik som i Storbritannia.
Og Norge for den del.
Når vi ser på situasjonen i dag, som jeg vet akkurat like lite om bakgrunnen til som det nordmenn flest gjør, så er det i følge logikken 2+2=4 helt selvinnlysende at noe må ha gått forferdelig galt.
På ett eller annet tidspunkt må nødvendigvis en politisk ukultur og en polarisering av ordskiftet ha sabotert dette varme klimaet av fred og samarbeid som preget landet; av mange rett og slett kalt ett paradis.
Hva gikk galt?
Har vi nordmenn noe å lære av dette?
Vi ser videre at bevisstgjøring gjennom demonstrasjoner får medias interesse.
Legg merke til hvor mye skikkeligere disse demonstrantene oppfører seg, sammenliknet med det pakket som raserte Oslo nylig; dette er ekte politisk kamp.
Og jeg tar ikke direkte stilling til selve konfliktens kjerne; jeg bare stemmer i min støtte til demonstrantenes ønske om å få slutt på denne borgerkrigen, der tamilenes sivile lider hardt.
Denne krigen må få en slutt. Nå.
