Filmen handler om Kautokeino-opprøret i 1852.
Og mest av alt handler den om opptakten til det hele.
Jeg er ingen stor tilhenger av dramafilmer på generell basis, men noen av de beste filmene som er blitt laget har faktisk vært drama.
Og denne filmen er en god dramafilm, la det være sagt.
At filmen også er historisk korrekt, gjør den bare enda bedre.
Det slår meg hvor lite egentlig Norge har forandret seg på alle disse årene.
Nesten alt er akkurat med det samme, den dag i dag.
Rusproblemene.
Kameraderi mellom kjøpmannsstanden og embedsverket.
Konflikten mellom frimenighetene og statskjerka.
Øvrighetens pompøse infantilitet og snerperi.
Kravene om "respekt" for stand og tittel.
Ulikhet for loven, og semikorrupsjon.
Ja Norge har sannelig stått stille.
Filmen viser også at den tilsynelatende irrasjonelle volden aldri oppsto i et vakum.
Når konflikten omsider eksploderer, har den "angripende part" blitt presset lenge.
Og presset ble for stort; dette får filmen tydelig fram.
Urettferdighet dreper.
2 kommentarer:
Dette er en meget god film, som burde vært pensum på skolen, om ikke for annet enn å få spikret fast at selv "verdens beste land" har svin på skogen, og at uten den korrekte ballasten av kunnskaper, så vil det samme skje om og om igjen.
Idag er det de syke og trygdede som er samfunnsfienden. Også utlendinger med mørkere hud selvsagt.
Aye. Og i tillegg til syke, trygdede og utlendinger, så har vi jo alltid bønder, vestlendinger og Hønefoss :)
Legg inn en kommentar