HORNMUSIKK

GODT VALGÅR

Siv Jensen bannet innvendig, og tok seg så en grundig slurk av det halvtomme Campari-glasset.

"Pokker òg" tenkte hun...den nye etterretningsrapporten meldte om ny aktivitet på gringobloggen...jernkvinnen hatet løse kanoner på dekk i valgkampen.

Gud som hun hatet denne bloggeren.
Så intenst og så inderlig.

Samtidig visste hun innerst inne at tanken på hans testosteronfylte og armsterke favntak gjorde henne både rød og varm; to egenskaper som ikke akkurat var comme il faut i Fremskrittspartiet.

Det fikk henne til å hate ham enda sterkere.
Han skulle nok sannelig få sitt...når The New World Order kom...

Likevel måtte hun iblandt tenke på hva denne staute karen kunne gjordt med hennes myke og hjelpeløse kvinnekropp

Det ga henne en skrekkblandet fryd.
Han ville sikkert satt henne på plass.
Temmet henne.

Hun ristet tanken irritert av seg igjen.
Deretter skjøv hun bort Campari-glasset og tok et solid grep om selve flaska.
Leave the bottle...

Nei det nyttet sannelig ikke å være sentimental og svak.
Hun hatet svakhet.

Bunnen på flaska begynte etterhvert å nerme seg.

"Pokker òg" - hun tørket raskt bort en selvmedlidende tåre som rant sammen med mascaraen nedover det vakre kinnet hennes.

Det var slitsomt å være en kvinnelig leder i Fremskrittspartiet.
Hun trengte en mann...sterk mann...
En som kunne holde henne fast og fortelle bestemt hvor skapet skulle stå med en brummende og dyp stemme.

Martin Schanke var jo fortsatt opptatt, så nå var det bare den hersens gringoen igjen.

Siv tømte flaska grådig til siste dråpe.

Nei livet var da faen ikke rettferdig.

Men hun skulle sannelig vise dem skulle hun...