SOSIALISTISK SITUASJONSRAPPORT

En ubehagelig dame bor i nisselues nabolag

Skrevet av nisselue 9. oktober 2007, klokken 15.28

Den ubehagelige damen er egentlig ikke ubehagelig. Hun er rundt 40 år og slank. Hun er (var) like pen og sexy som en Pussycat Doll.

Det er hennes skjebne som gjør nisselue ille berørt. Han kjenner lett igjen slike damer som henne. Hun er alkoholiker og rusmisbruker. Når hun er i butikken kjøper hun alltid pils, 2 sixpack. Av og til sitter hun i nærheten av butikken og drikker, i dårlig selskap.

Det er mest øl hun kjøper, ikke mat.
Hun er fattig og bruker pengene på pils og røyk.

Nisselue ser at det går nedover med henne. Når hun nå skal i butikken, bruker hun rullator. Beina hennes har sviktet. Hun har gått fra å være pen og slank til å bli skinnmager og hul i ansiktet.

Nisselue blir så ille berørt av hennes helse at han ikke tør møte blikket hennes når hun kommer med rullatoren på fortauet. Rullatoren har store hjul, så hun kommer seg sikkert frem, også etter at snøen kommer og gjør fortauet vanskelig å forsere. Nisselue kikker desperat rett frem, som om han var blakk og passerte en tigger, når han passerer henne.

Han gjør seg sine tanker...

Hun er kanskje 40 år og skulle hatt et flott og rikt liv foran seg de neste 40 år. Men, hun har forfalt til å bli som en 80-åring allerede i løpet av de to siste årene.
Hun beveger seg langsomt. Går sakte 10-12 skritt med rullatoren. Stopper. Holder seg fast. Starter på en ny runde med korte og få skritt.

Nisselue tror ikke hun lider av noe annet enn at hun er fattig og mangler fotfeste i samfunnet. Hun er en av disse marginaliserte.

Hun omgås bare boms, såvidt nisselue kan se. De utnytter henne sikkert, f. eks. ved at hun låner dem penger til røyk og øl. Kanskje hun får pengene igjen, kanskje ikke. Mennene rundt henne lar henne bare forfalle.

Denne damen bor i verdens rikeste land, i et samfunn der finansministeren skryter av at hun bygger et rødt fyrtårn i Europa, det rødeste landet der velferden er sterkest.

Nisselue håper han får se damen i 2008 også, helst uten rullator. Men han frykter at hun kommer til å bli langtids pleiepasient, eller dø om ikke lenge.

Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg burde ha tatt seg en tur i nisselues nabolag eller andre litt slitne nabolag i våre byer. Men de har ikke tid.

De plasserer tall og kronebeløp rundt på ulike konti og passer på slik at finanstoppene kan gi statsbudsjettet godkjentkarakter. OG det har finanstoppene gjort. Flere sier nå at de ikke ser forskjell på et blått og et rødt budsjett.

Det forklarer kanskje hvorfor damen i nisselues nabolag går til grunne, først og fremst fordi hun er fattig i verdens rikeste land.

Nisselue leste en gang at et kultursamfunn tok seg av de verst stilte i landet, uavhengig av hvor mye penger de hadde på bok. At et samfunns kvalitet lar seg måle etter hvor godt det tar seg av sine fattigste.

Nisselue tror en arbeidsgiver ville følt seg like ille berørt dersom han så denne pene damen på 40 år som går til grunne. Han ville hatt stor sympati for henne, men av hensyn til bedriftens effektivitetskrav ville han foretrukket en annen kandidat.

Kristin og Jens er opptatt av å løse fattigdomsproblemet, og all elendighet som følger med dette problemet, gjennom å sluse flest mulig ut i arbeid. De håper at noen står klar til å ta imot alle som bydes ut på dennen måten. de Slik håper på skatteinntekter til staten fra de fattiges nye jobber. Det vil gi politikerne en større pott å fordele ved statsbudsjettene, og målt i kroner vil det gi et sterkere offentlig Norge.

Men hvordan skal vi måle et lands styrke?

Nisselue har ikke noe imot at statsminsiteren måler et lands styrke ved effektivitets- og-ytelsesmål.

Men når det gjelder et lands anstendighet må man over på kvalitative mål. Et slikt mål er hvordan myndighetene på vegne av fellesskapet behandler de fattigste, de mest marginaliserte.

Norge er verdens rikeste land, men står kvaliteten på samfunnet i forhold til rikdommen?

Musikk: If I Needed You, av og med Townes van Zandt