SOSIALISTISK GALGENHUMOR

En vakker dag vil også nisselue få kjøre sort Mercedes

Skrevet av nisselue 13. oktober 2007, klokken 00.06

Nisselue må vente lengst på å få kjøre sort Mercedes.
Fattige må alltid vente lengst.

De forhandlinger av AFP-ordning som nå foregår, handler egentlig om at mennekser som er svært friske, kvalifiserte og vel tilpassede til arbeidslivet skal få betaling for å slutte å jobbe når de er 62, eller få full betaling for å jobbe et par timer i uke.

Et eksempel: Han er sjefsigeniør og hun sekretær på NTNU. De har tjent tilsammen ca 1,5 mill pr år de siste ti årene.

Huset, Mercedesen, Toyotaen, hyttene og båtene er nedbetalt.

De har riktignok jobbet mye, men de har også brukt hyttene nesten hver helg.

Fordi det eksisterer muligheter til å forlate arbveidslivet, velger de å gjøre det.
AFP-ordningen frister.
De er i god form, de er ikke slitne, men muligheten som ligger der, den frister.

Nå slutter han å jobbe helt, og hun jobber tre dager i uke med full lønn. Han vet ikke om han skal få 80% av en million eller hva det blir, når han nå slutter 5 år før han fyller 67. Han er friluftsmann og han trener. Helsa er svært god og han trives på jobben.

Men han har tenkt å være på hytta og fiske, gå i fjellet, surfe på bredbånd ect., fra hytta.
Han har hørt om nisselue, som han synes skriver veldig bra.
I stedet for å være sjefsingeniør hos Reinertsen har han heller lyst til å debattère med nisselue om dagene. Han er nå spent på om han får 800.000 eller bare 650.000 pr år for å la være å jobbe de neste 5 årene.

Han ble litt fornærmet da en fyr på radioen tørt bemerket at de store yrkessammenslutningene kjempet for det motsatte av arbeidslinja.

Arbeidslinja som prinsipp går ut på at folk skal betales for å jobbe, og ikke betales for ikke å jobbe. Den frekke kalte AFP en ordning for å betales for IKKE å jobbe.

Statsministeren synes det er greit å betale folk som allerede har nedbetalt villaene, hyttene og Mercedesene for å la være å jobbe. Siden de tjente godt i utgangspunktet, får de svært mye for å la være å jobbe også. De er samtidig godt innarbeidet på arbeidsmarekdet og fungerer 100%.

Derimot for fattige med tilpasningsproblemer, er arbeidsevnen langt under 100% av AFP-folkas arbeidsevne.

Statsministeren ønsker å piske ut i arbeidslivet de som har størst problemer med å fungere, mens han betaler store beløp for å trekke de mest fungerende, de mest rutinerte, ut arbeidslivet.

Forskjellen er at de fattige ikke har talsmenn. Og de er for slitne, eller for opptatt med å klare hverdagen til å protestere.

AFP-folka har skolerte tillitsmenn, jurister og streikefond.

Statsministeren bøyer av for AFP-folka og bruker opp pengekvoten for slike formål.

De fattige må derfor straffes.